Hopp til innhold

Brev til Ida Lindtveit Røse (KrF)

Karoline Devold, styremedlem i Norsk Covidforening, skrev til Ida Lindtveit Røse (KrF) 16. november 2026. Brevet gjelder spørsmålet hun har stilt helseministeren samme dag:

Hei Ida

Jeg skriver til deg fra Norsk Covidforening.

Du spør hva regjeringen gjør for å styrke forskningen og behandlingen av ME og senfølger etter covid-19, og hvordan ny kunnskap tas i bruk i helsetjenesten.

Kunnskapen når helsepersonell gjennom den nasjonale faglige retningslinjen for langvarig utmattelse, inkludert ME/CFS. Helsedirektoratet oppgir 15. desember som forventet ferdigbehandling. Retningslinjen er dokumentet helsepersonell skal støtte seg på.

Retningslinjen bygges på PICO-spørsmål. PICO-spørsmålene legger rammen for litteratursøket, og rådene blir det litteratursøket finner. I utkastet gjelder PICO-spørsmålene aktivitetsbaserte tiltak og kognitiv atferdsterapi for pasienter med langvarig utmattelse av uklar årsak.

Utkastet har kun en generell setning om at spesifikke legemidler mot selve utmattelsen mangler forskningsgrunnlag, og at symptomlindring vurderes på indikasjon. Det finnes ingen PICO-spørsmål om utredning og medisinsk behandling av kjente følgetilstander. Ortostatisk intoleranse, inkludert POTS, og mastcelleaktivering er utelatt. Studier av slik behandling kommer ikke inn i litteratursøket så lenge PICO-spørsmålene står som i dag. Det samme gjelder fremtidige medisinske funn om long covid eller ME.

Legene vil lese retningslinjen som oppdatert kunnskap. Pasientene kan da få råd om aktivitet og kognitiv atferdsterapi som ser riktige ut, mens følgetilstandene ikke er undersøkt. Etter publisering er endring av PICO-spørsmålene en tung prosess. Helseministeren bør derfor stanse publiseringen til PICO-spørsmålene er skrevet om. Veilederen fra 2015 ble verken skrevet om da britiske NICE publiserte NG206 i 2021, eller da WHO kom med råd for long covid. Dagens utkast gir ikke helsepersonell de verktøyene eller stopptegnene de trenger for å ta kloke valg om postinfeksiøse tilstander.

Norge har ingen øremerket satsing på long covid. Forskergrupper må søke i ordinær konkurranse, på samme vilkår som alle andre. Noen prosjekter har fått midler der, men det finnes ikke et eget program. Til sammenligning har Tyskland satt av 500 millioner euro over ti år til postinfeksiøse tilstander, og USA har øremerket over 1,8 milliarder dollar til et eget program for long covid.

I Norge er ResetME-studien ved Haukeland en pågående studie av medisinsk behandling ved ME, i hovedsak betalt av pasienter, pårørende og pasientforeninger. Finner ResetME-studien effekt av en medisinsk behandling, er det likevel en studie PICO-spørsmålene ikke spør etter. Litteratursøket spør om aktivitet og kognitiv atferdsterapi. Funnet kommer ikke inn. Samtidig vil regjeringen at Norge skal ligge i europatoppen i klinisk forskning. Handlingsplanen for kliniske studier 2026–2036 setter som mål topp tre i Europa i antall kliniske studier per million innbyggere. FHI-forskere har vist en tidsmessig sammenheng mellom smittebølgene og økt sykefravær, der utmattelse utgjør en stor del av økningen. Ambisjonen og prioriteringen spriker.

Kathy Lie (SV) har allerede spurt om retningslinjen. Den 16. november, dokument 15:593, svarte statsråden at navnet endres, at PEM skal kartlegges, og at videre økning i aktivitet kan avventes. Økning er fortsatt retningen, og svaret sier ingenting om PICO-spørsmålene. Den 6. november, dokument 15:455, omtalte han arbeidet som en retningslinje for postinfeksiøs utmattelse, inkludert ME/CFS, og skrev at tittelen er til vurdering. Tittelen kan bli «Postinfeksiøs utmattelse og ME/CFS». En ny tittel endrer ikke litteratursøket.

Blir tittelen postinfeksiøs, er årsaken ikke lenger uklar, og premisset for dagens PICO-spørsmål faller bort. Helsedirektoratet skriver selv: «Utmattelse i forbindelse med kjente tilstander må ses i sammenheng med oppfølging/behandling av grunnlidelsen, og omfattes ikke av denne retningslinjen.» Det er samme regel som for kreft. PICO-spørsmålene må da gjelde følgetilstandene, men i utkastet spør de fortsatt kun om tiltak uten medisiner mot utmattelse av uklar årsak.

Dersom eksisterende PICO-spørsmål blir stående, er dette i praksis kun en retningslinje for aktivitet og kognitiv atferdsterapi. Da må det stå helt tydelig at retningslinjen ikke dekker medisinsk utredning og behandling. Skal retningslinjen gjelde postinfeksiøs tilstand, må PICO-spørsmålene skrives om før publisering, slik at litteratursøket fanger opp kartlegging av PEM og utredning og behandling av ortostatisk intoleranse, inkludert POTS, og mastcelleaktivering. Et nytt litteratursøk med de samme PICO-spørsmålene løser ingenting.

Arbeidsgruppen er avsluttet, og vi har verken sett endelig tittel, endelige PICO-spørsmål eller endelig tekst. Svaret på dokument 15:650 bør gi en noen svar. Hvis svaret fra helseministeren ikke er gode nok, er dette noen passende oppfølgingsspørsmål:

Oppfølgingsspørsmål

  • Vil statsråden stanse publiseringen til PICO-spørsmålene er skrevet om, slik at litteratursøket kan ta inn medisinsk utredning og behandling? Hvis publiseringen ikke stanses: gjelder retningslinjen da kun aktivitet og kognitiv atferdsterapi, og kommer det en egen retningslinje for medisinsk behandling?
  • Har regjeringen en øremerket satsing på forskning om long covid og postinfeksiøse tilstander, eller skal forskerne fortsatt henvises til ordinær konkurranse?
  • Regjeringen vil at Norge skal ligge i europatoppen i klinisk forskning. Hvorfor er ResetME-studien da i hovedsak betalt av pasienter, pårørende og pasientforeninger, og hvorfor må forskning på long covid konkurrere på lik linje med andre fagfelt?
  • Når litteratursøket oppdateres før publisering, kjøres da de samme PICO-spørsmålene på nytt?
  • Dersom ResetME-studien ved Haukeland finner effekt av en medisinsk behandling ved ME: blir den studien fanget opp av litteratursøket slik PICO-spørsmålene i utkastet nå er stilt? Hvis nei: hvilket PICO-spørsmål må skrives før et slikt funn kan tas inn i retningslinjen?
  • Blir tittelen postinfeksiøs, skal PICO-spørsmålene da omfatte kartlegging av PEM og utredning og behandling av ortostatisk intoleranse, inkludert POTS, og mastcelleaktivering, i tråd med Helsedirektoratets egen regel for kjent årsak?

Dokumentasjon

Vi bistår gjerne når svaret foreligger.

Vennlig hilsen

Karoline Devold, styremedlem i Norsk Covidforening