Jeg savner å lage middager og bake.
Jeg savner å kunne være impulsiv!
Jeg savner sosiale kvelder med venner!
Jeg savner å gå en skitur.
Jeg savner å sitte så lenge jeg vil.
Jeg savner å være med familien min på sosiale aktiviteter.
Jeg savner å være sosial og være aktiv!
Jeg savner å lage måltider som ikke innebærer brødskiver, Fjordland og mikrobølgeovn.
Jeg savner å dra på byferie og utforsker nye plasser uten å måtte hvile på hotell.
Jeg savner å jobbe i hagen!
Jeg savner å kunne være impulsiv.
Jeg savner vanlige dager.
Jeg savner følelsen av kunne klare meg selv og ikke være avhengig av foreldrene mine, selv om jeg setter umåtelig stor pris på all hjelp jeg får i hverdagen <3
Jeg savner å slippe å forklare at; nei, dessverre, det orker jeg ikke i dag (heller).
Jeg savner å se mitt barn, som lider av long covid, leve tenårene sine, alle aktivitetene jeg tidligere hadde mislikt tanken på.
Jeg savner å lytte til musikk og gå på konserter, som var en stor del av mitt liv før jeg ble syk
Jeg savner å ha energi til å leve, ikke bare overleve.
Jeg savner å klare å være med barna mine en hel dag.
Jeg savner det sosiale livet mitt på jobben.
Jeg savner å reise.
Jeg savner å lytte til musikk
Jeg savner å kunne jobbe for å ha nok inntekt til å ikke tømme sparekontoene.
Jeg savner å leke med ungene!
Jeg savner å gå fort
Jeg savner å kunne gå på egne føtter.
Jeg savner hobbyene mine, strikke og sy!
Jeg savner å gå fjellturer på hytta!
Jeg savner en behandling som virker.
Jeg savner å handle på butikken og ikke kun være avhengig av Oda.
Jeg savner lange skiturer.
Jeg savner at fastleger har kunnskap om covid og kan anbefale relevante tiltak.
Jeg savner meg selv, livet mitt, tryggheten og friheten jeg hadde!
Jeg savner livet mitt!
Jeg savner å reise på storbyferie.
Jeg savner å være nyttig i familieliv og jobb.
Jeg savner å kunne dra på hyttetur med venner og familie.
Jeg savner å gjøre husarbeid!
Jeg savner den jeg var før.
Jeg savner å være til nytte!
Jeg savner å gå på kino, konsert, teater, kafe, pub, restaurant mm.
Jeg savner jobben min.
Jeg savner å være en bidragsyter.
Savner å kunne sette meg i bilen og kjøre til hytta.
Jeg savner meg selv
Jeg savner å være med ute med gode venner.
Jeg savner å være meg, sånn som jeg var før mars -21!
Jeg savner å kunne leve et normalt liv
Jeg savner samtaler.
Jeg savner å gå tur!
Jeg savner at det blir fastslått at long covid er en somatisk/nevrologisk tilstand og at kunnskapen blir spredd ut til helsepersonell og befolkningen forøvrig
Jeg savner å leke med niesen min.
Jeg savner å kunne se på tv.
Jeg savner å gå på cafe med venninner!
Jeg savner meg selv !
Jeg savner å kunne løse de vanskelige sudokuoppgavene.
Savner at myndighetene har system for oppfølgning av pasienter med Long Covid!
Jeg savner å føle meg til nytte!
Jeg savner å være sammen med venner, å klare å følge en samtale.
Jeg savner en herlig fjelltur!
Jeg savner bedre råd fra fastlegen min enn bare å bli fortalt at jeg må smøre meg med tålmodighet.
Jeg savner spontanitæt.
Jeg savner kollegaene mine.
Jeg savner å være selvstendig og klare de hverdagslige gjøremålene selv!
Jeg savner at kunnskap om LC blir en del av opplæringen av helsepersonell og NAV ansatte
Jeg savner å gi av meg selv til andre.
Jeg savner å kunne gjøre det jeg har lyst til
Jeg savner å kunne besøke familie når jeg selv ønsker.
Jeg savner sosiale kvelder med venner.
Jeg savner meg selv.
Jeg savner å bli tatt på alvor av myndighetene!
Jeg savner kunnskap om sykdommen og hjelp for å bli frisk.
Jeg savner den jeg var!
Jeg savner et pakkeforløp med tverrfaglig utredning og behandling på lik linje med de ulike kreftbehandlingene for LC.
Jeg savner å lese en god bok
Jeg savner hukommelsen min.
Jeg savner å kunne gjøre jobben min.
Jeg savner den jeg var
Jeg savner å være fysisk aktiv og gå lange turer i naturen
Jeg savner å gjøre gøye ting sammen med barna mine.
Jeg savner å være sosial
Jeg savner at min long covid-syke tenåring kan gå på skolen.
Jeg savner å spille fele
Jeg savner å leve, ikke bare overleve.
Jeg savner og trene som før uten å bli fullstendig utmattet og sliten med verk i kroppen og dårlig humør.
Jeg savner biomarkører og medisiner!
Jeg savner å delta på noe som restaurantbesøk, kino, vinkveld, foredrag etc.
Jeg savner internasjonale symptomlister og LC-diagnosekoder!
Jeg savner å kunne være spontan uten konsekvenser.
Jeg savner å kunne lese en hel tekst uten å anstrenge meg
Jeg savner vennene mine.
Jeg savner livet mitt, konsertene jeg gikk på og laget - og venner jeg bare møtte på konserter.
Jeg savner å bli hørt og bli tatt på alvor av helsevesenet og myndighetene.
Jeg savner mine gode kolleger, og å kunne gå på jobb.
Jeg savner å kunne si et klart og tydelig JA til avtaler og ikke kun «med forbehold», fordi formen er så uforutsigbar.
Jeg savner å kunne bruke energi uten å måtte tenke konsekvenser hele tiden.
Jeg savner å treffe andre mennesker.
Jeg savner å være med venner og familie uten om å bli dårligere etterpå.
Jeg savner å være med familie og venner.
Jeg savner å være sammen med barna mine!
Jeg savner elevene mine.
Jeg savner å kunne kjøre bil selv.
Jeg savner å trene og løpe!
Jeg savner medisinsk veiledning og behandlinger!
Jeg savner å ha kapasitet til å være med familie og venner.
Jeg savner vennene mine!
Jeg savner å lese bøker.
Jeg savner å invitere venner!
Jeg savner å kunne disponere tida mi sjøl - nå går all kapasitet og tid til sykdom og forsøk på å bli bedre.
Jeg savner å være lærer.
Jeg savner livet med hukommelse og livskvalitet
Jeg savner å lese, og snakke med mine kjære.
Savner meg selv!
Jeg savner å trene.
Jeg savner å ikke tenke energiøkonomisering.
Jeg savner å være en god kjæreste.
Jeg savner å møte mine venner regelmessig.
Jeg savner den jeg var.
Jeg savner å være en god kjæreste!
Jeg savner helsen min
Jeg savner å sitte på kafe og lese bok.
Jeg savner å kunne gå tur med hunden min.
Jeg savner livet mitt, slik det pleide å være!
Jeg savner å være sammen med mine venner.
Jeg savner den jeg var før jeg ble syk!
Jeg savner dagligdagse ting som å handle mat!
Jeg savner å være en gøy kjærest
Jeg savner å kunne delta i familielivet slik jeg selv ønsker.
Jeg savner å ha energi til å trene, være sosial og fungere i jobben min.
Jeg savner livet mitt, kroppen min og hodet mitt.
Savner livet mitt, før Long Covid!
Jeg savner å gå fjellturer.
Jeg savner å kunne dra på restaurant med mannen min og spise god mat og drikke vin.
Jeg savner at kroppen jobber med og ikke mot meg.
Jeg savner at politisk nivå tar covid på alvor.
Jeg savner å lese bok for barna mine!
Jeg savner å kunne være mer i aktivitet med barna mine.
Jeg savner å kunne høre på musikk, uten å bli sliten.
Jeg savner å være en del av samfunnet, å kunne bidra med mitt.
Jeg savner å kunne spontant danse når en bra sang spilles.
Jeg savner å gå på ski
Jeg savner å kunne lese og skrive ordentlig.
Jeg savner å klare å hjelpe ungene uten å få hjernetåke og bli helt tom for energi.
Jeg savner å gå på tur i skogen med de tre barna mine.
Jeg savner å danse ballett
Jeg savner å ha overskudd.
Jeg savner å kunne ha en dag uten migrene.
Jeg savner mest, å kunne være meg selv!
Jeg savner å lese bøker, da hjernen min ikke lenger klarer å «lagre» det jeg leser.
Jeg savner den kognitive kapasiteten min.
Jeg savner å bare gjøre ting spontant uten å måtte tenke på å rasjonere kreftene mine.
Jeg savner å gå I fjell.
Jeg savner å lese bøker
Jeg savner å bli lyttet til og tatt på alvor av helsevesenet.
Savner god livskvalitet, energi til å gjøre hva jeg vil og et hode som fungerer.
Jeg savner å se på serier og filmer, fordi jeg bruker så mye krefter på å få med meg handlingen at jeg blir helt tappet for energi.
Jeg savner den vanlige gode gamle hverdagen!
Jeg savner å leke med barna mine.
Jeg savner husvask uten pauser
Jeg savner å trene og være i aktivitet!
Jeg savner å ha energi til å kunne rydde leiligheten min.
Jeg savner den jeg var for 4 år siden.
Jeg savner mine fritidsaktiviteter og meningsfulle dager.
Jeg savner å dra på konsert og danse bekymringsløst med venner!
Jeg savner å kunne ta én dag av gangen, og ikke måtte planlegge hver minste lille aktivitet for å unngå kollaps.
Jeg savner å leve eit normalt liv!
Jeg savner mitt kvikke hode
Jeg savner å gå på ski!
Jeg savner friheten til å kunne bruke kroppen min som jeg ønsker.
Jeg savner å klar gå i en matbutikk!
Jeg savner å ta del i ungenes liv!
Jeg savner å kunne sitte i sofaen og se på TV.
Jeg savner et sosialt og aktivt liv!
Jeg savner å leve et liv uten forberedelser.
Jeg savner hjernen min, evnen til å lese lange tekster og produsere tekst selv, og min fulle kognitive funksjon i hverdagen.
Jeg savner å føle meg frisk.
Jeg savner å ha energi til å mestre hverdagslivet, kutte ut ting fordi jeg vil, ikke fordi jeg må/ikke klarer å gjøre.
Jeg savner å kunne lese en bok, og faktisk få med meg handlingen.
Jeg savner å reise
Jeg savner å ha overskudd til fest og morro
Jeg savner å bli tatt på alvor i helsevesenet med plager som hindrer all form for normal hverdag.
Jeg savner å kunne gå utenfor huset.
Jeg savner frihet å styre hverdagen min selv.
Jeg savner å støvsuge (utrolig nok), da feiebrett ikke gjør den samme nytten.
Jeg savner å kunne ha mulighet til å være spontan.
Jeg savner å gå på jobb
Jeg savner tiden hvor jeg følte meg frisk og opplagt, og hvor søvn faktisk hjalp til med å lade batteriene mine.
Jeg savner å kunne bruke energi, ikke spare energi!
Jeg savner at barna mine ikke må ta hensyn til meg hvis de har med venner hjem.
Jeg savner å reise på besøk til foreldrene mine som bor langt herfra.
Jeg savner å kunne stå i dusjen.
Jeg savner å møte venner.
Jeg savner å være sosial.
Jeg savner å ha energi til å leve et vanlig liv.
Jeg savner å gå tur sammen med mannen min!
Jeg savner å gå i våt vårskog og høre det intense fyglekvitteret!
Jeg savner å gjøre akkurat det jeg vil.
Jeg savner den virkelige meg.
Jeg savner jobben min, og mine gode kollegaer.
Jeg savner å kunne tenke, lære og huske!
Å leve et aktivt liv, sosialt liv
Jeg savner å kunne studere, være med venner og familie, trene og gjøre det jeg har lyst til, og ikke være fanget i en kropp som ikke fungerer!
Jeg savner å kunne stille opp for familien min.
Jeg savner de gamle rutinene som jeg hadde i mitt «tidligere liv».
Jeg savner å være med familien på tur!
Jeg savner å danse!
Jeg savner å ikke ha vondt.
Jeg savner å klare å være med barna mine!
Jeg savner å gå på ski med barna mine!
Jeg savner å elske med mannen min!
Jeg savner å være med venner, familie og kollegaer.
Jeg savner å kunne være spontan.
Jeg savner å være hele dager på skolen
Jeg savner å kose meg med et strikketøy
Jeg savner å orke mer enn bare jobben min.
Jeg savner å kunne være spontan
Jeg savner å kunne dra på stranden en solskinnsdag.
Jeg savner å gå på fjellet
Jeg savner å være sosial med venner og all form for fysisk aktivitet.
Jeg savner å ha overskudd til kjæresten min.
Jeg savner å kunne delta på alt som er morsomt mer enn en kort stund av gangen!
Jeg savner en arbeidsplass å høre til og å skravle med gode kollegaer.
Jeg savner hverdagene som de var.
Jeg savner livet!
Jeg savner å lytte til musikk.
Jeg savner å kunne delta i livet utenfor leiligheten min!
Jeg savner å trene!
Jeg savner å gå tur i skogen.
Jeg savner å gå på pub!
Jeg savner å kjøre bil, da bilkjøring ikke lenger er forsvarlig med tanke på mangel av fokus og konsentrasjon.
Jeg savner livet mitt.
Jeg savner å jobbe, å ha kolleger, samt å orke å gjøre aktiviteter med ungene mine.
Jeg savner å kunne vaske hjemmet mitt uten kollaps!
Jeg savner i grunn hele livet mitt.
Jeg savner livet mitt, og tenker at om formen hadde vært bedre så hadde jeg hatt større sjanse for å finne meg en kjæreste.
Jeg savner å gå på fjellet.
Jeg savner at de finner en behandling som gjør alle med LC friske.
Eg saknar å kunne gå ein liten spasertur ute ein gong i mellom
Jeg savner å gjøre det jeg føler for uten å planlegge det i flere dager.
Jeg savner å kunne være sammen med folk!
Jeg savner bekreftelsene jeg fikk i møte med kunder og kollegaer på jobben.
Jeg savner å jobben og å ha overskudd.
Jeg savner å være en frisk mamma for barna mine.
Jeg savner jobben min!
Jeg savner å kunne dra på tur med barna mine.
Jeg savner å ha noe å snakke om
Jeg savner kroppen min som var sterk og tålte mye!
Jeg savner å duge til noe
Jeg savner meg.
Jeg savner å gå i matbutikken.
Å leve i troen om at veldferdsstaten, regjering og helsevesenet tar meg og sykdommen min på allvor.
Jeg savner å kunne være ute blant mennesker.
Jeg savner kollegaer og jobben!
Jeg savner å leke med barnebarna!