Jeg savner kroppen min som var sterk og tålte mye!
Jeg savner å kunne spontant danse når en bra sang spilles.
Jeg savner å kunne lese en bok, og faktisk få med meg handlingen.
Jeg savner meg selv
Jeg savner å være sosial med venner og all form for fysisk aktivitet.
Jeg savner å gjøre husarbeid!
Jeg savner å gå på jobb
Jeg savner å være en frisk mamma for barna mine.
Jeg savner å ikke ha vondt.
Jeg savner hukommelsen min.
Jeg savner kollegaene mine.
Jeg savner at politisk nivå tar covid på alvor.
Jeg savner å slippe å forklare at; nei, dessverre, det orker jeg ikke i dag (heller).
Jeg savner å ha noe å snakke om
Jeg savner å duge til noe
Jeg savner elevene mine.
Jeg savner tiden hvor jeg følte meg frisk og opplagt, og hvor søvn faktisk hjalp til med å lade batteriene mine.
Jeg savner å kunne ha mulighet til å være spontan.
Jeg savner å handle på butikken og ikke kun være avhengig av Oda.
Jeg savner medisinsk veiledning og behandlinger!
Jeg savner å kunne delta i livet utenfor leiligheten min!
Jeg savner å klar gå i en matbutikk!
Jeg savner at kunnskap om LC blir en del av opplæringen av helsepersonell og NAV ansatte
Jeg savner livet med hukommelse og livskvalitet
Jeg savner å være sammen med barna mine!
Jeg savner sosiale kvelder med venner.
Jeg savner å føle meg frisk.
Jeg savner å danse!
Jeg savner vanlige dager.
Jeg savner en behandling som virker.
Jeg savner en herlig fjelltur!
Jeg savner å være en god kjæreste!
Jeg savner og trene som før uten å bli fullstendig utmattet og sliten med verk i kroppen og dårlig humør.
Jeg savner bekreftelsene jeg fikk i møte med kunder og kollegaer på jobben.
Jeg savner å gå på fjellet.
Jeg savner å klare å hjelpe ungene uten å få hjernetåke og bli helt tom for energi.
Jeg savner å kunne ta én dag av gangen, og ikke måtte planlegge hver minste lille aktivitet for å unngå kollaps.
Jeg savner å kunne dra på stranden en solskinnsdag.
Jeg savner å kunne være spontan
Jeg savner å være sammen med mine venner.
Jeg savner å gjøre akkurat det jeg vil.
Jeg savner å kunne disponere tida mi sjøl - nå går all kapasitet og tid til sykdom og forsøk på å bli bedre.
Jeg savner at kroppen jobber med og ikke mot meg.
Jeg savner frihet å styre hverdagen min selv.
Jeg savner å elske med mannen min!
Jeg savner å kose meg med et strikketøy
Jeg savner å kunne løse de vanskelige sudokuoppgavene.
Jeg savner å ha overskudd til fest og morro
Jeg savner å gå fjellturer.
Jeg savner å kunne tenke, lære og huske!
Jeg savner å kunne se på tv.
Jeg savner å lese bøker.
Jeg savner å ha energi til å trene, være sosial og fungere i jobben min.
Jeg savner å delta på noe som restaurantbesøk, kino, vinkveld, foredrag etc.
Jeg savner et pakkeforløp med tverrfaglig utredning og behandling på lik linje med de ulike kreftbehandlingene for LC.
Jeg savner å lese en god bok
Jeg savner å se på serier og filmer, fordi jeg bruker så mye krefter på å få med meg handlingen at jeg blir helt tappet for energi.
Savner god livskvalitet, energi til å gjøre hva jeg vil og et hode som fungerer.
Jeg savner å være med familien på tur!
Jeg savner livet mitt, konsertene jeg gikk på og laget - og venner jeg bare møtte på konserter.
Jeg savner å leke med barna mine.
Jeg savner å kunne stå i dusjen.
Jeg savner å gå tur!
Jeg savner å kunne vaske hjemmet mitt uten kollaps!
Jeg savner å være en god kjæreste.
Jeg savner lange skiturer.
Jeg savner å klare å være med barna mine!
Jeg savner å gå tur sammen med mannen min!
Jeg savner å gå en skitur.
Jeg savner å kunne lese og skrive ordentlig.
Jeg savner i grunn hele livet mitt.
Jeg savner å lage middager og bake.
Jeg savner å ha energi til å kunne rydde leiligheten min.
Jeg savner å bli hørt og bli tatt på alvor av helsevesenet og myndighetene.
Jeg savner å kunne studere, være med venner og familie, trene og gjøre det jeg har lyst til, og ikke være fanget i en kropp som ikke fungerer!
Jeg savner å kunne stille opp for familien min.
Jeg savner sosiale kvelder med venner!
Jeg savner å være med familie og venner.
Jeg savner å gjøre det jeg føler for uten å planlegge det i flere dager.
Jeg savner et sosialt og aktivt liv!
Eg saknar å kunne gå ein liten spasertur ute ein gong i mellom
Jeg savner å føle meg til nytte!
Jeg savner å lytte til musikk.
Jeg savner å kunne være impulsiv.
Jeg savner samtaler.
Jeg savner å kunne sitte i sofaen og se på TV.
Jeg savner å kunne bruke energi, ikke spare energi!
Jeg savner de gamle rutinene som jeg hadde i mitt «tidligere liv».
Jeg savner å jobbe, å ha kolleger, samt å orke å gjøre aktiviteter med ungene mine.
Jeg savner å kunne besøke familie når jeg selv ønsker.
Jeg savner å ha energi til å leve et vanlig liv.
Jeg savner at de finner en behandling som gjør alle med LC friske.
Jeg savner å ha overskudd til kjæresten min.
Jeg savner å kunne delta på alt som er morsomt mer enn en kort stund av gangen!
Jeg savner å kunne kjøre bil selv.
Jeg savner å ha overskudd.
Savner livet mitt, før Long Covid!
Jeg savner å leke med niesen min.
Jeg savner mest, å kunne være meg selv!
Jeg savner å gjøre gøye ting sammen med barna mine.
Jeg savner å være sosial og være aktiv!
Jeg savner å kunne dra på restaurant med mannen min og spise god mat og drikke vin.
Jeg savner husvask uten pauser
Jeg savner å være sosial
Jeg savner å dra på byferie og utforsker nye plasser uten å måtte hvile på hotell.
Jeg savner å være med venner, familie og kollegaer.
Jeg savner livet mitt.
Jeg savner å gå i våt vårskog og høre det intense fyglekvitteret!
Jeg savner å kunne gå utenfor huset.
Jeg savner å gå fort
Jeg savner å lese bok for barna mine!
Jeg savner å trene!
Jeg savner å dra på konsert og danse bekymringsløst med venner!
Savner meg selv!
Jeg savner vennene mine!
Jeg savner hverdagene som de var.
Jeg savner å være sammen med venner, å klare å følge en samtale.
Å leve et aktivt liv, sosialt liv
Jeg savner å gå på ski med barna mine!
Jeg savner den virkelige meg.
Jeg savner å gå i matbutikken.
Jeg savner hobbyene mine, strikke og sy!
Jeg savner meg selv.
Jeg savner å kunne gjøre det jeg har lyst til
Jeg savner å kunne bruke energi uten å måtte tenke konsekvenser hele tiden.
Jeg savner meg selv !
Jeg savner å sitte på kafe og lese bok.
Jeg savner den jeg var før.
Jeg savner følelsen av kunne klare meg selv og ikke være avhengig av foreldrene mine, selv om jeg setter umåtelig stor pris på all hjelp jeg får i hverdagen <3
Jeg savner å gi av meg selv til andre.
Jeg savner å leve et liv uten forberedelser.
Jeg savner den jeg var før jeg ble syk!
Jeg savner å kunne være impulsiv!
Jeg savner å ha kapasitet til å være med familie og venner.
Jeg savner å være sosial.
Jeg savner å reise.
Jeg savner å kjøre bil, da bilkjøring ikke lenger er forsvarlig med tanke på mangel av fokus og konsentrasjon.
Jeg savner å kunne dra på hyttetur med venner og familie.
Jeg savner å leke med ungene!
Jeg savner jobben min!
Jeg savner livet mitt, slik det pleide å være!
Jeg savner å trene.
Jeg savner å være meg, sånn som jeg var før mars -21!
Jeg savner å være selvstendig og klare de hverdagslige gjøremålene selv!
Jeg savner å kunne lese en hel tekst uten å anstrenge meg
Jeg savner å ikke tenke energiøkonomisering.
Savner at myndighetene har system for oppfølgning av pasienter med Long Covid!
Jeg savner en arbeidsplass å høre til og å skravle med gode kollegaer.
Jeg savner spontanitæt.
Jeg savner å kunne ha en dag uten migrene.
Jeg savner å gå I fjell.
Jeg savner livet mitt, og tenker at om formen hadde vært bedre så hadde jeg hatt større sjanse for å finne meg en kjæreste.
Jeg savner å bli lyttet til og tatt på alvor av helsevesenet.
Jeg savner helsen min
Jeg savner å ha energi til å mestre hverdagslivet, kutte ut ting fordi jeg vil, ikke fordi jeg må/ikke klarer å gjøre.
Jeg savner å invitere venner!
Jeg savner å være en gøy kjærest
Jeg savner å reise
Jeg savner å spille fele
Jeg savner å være en bidragsyter.
Jeg savner å være lærer.
Jeg savner å lytte til musikk
Jeg savner å være med familien min på sosiale aktiviteter.
Jeg savner vennene mine.
Jeg savner å danse ballett
Jeg savner å lese, og snakke med mine kjære.
Å leve i troen om at veldferdsstaten, regjering og helsevesenet tar meg og sykdommen min på allvor.
Jeg savner å være nyttig i familieliv og jobb.
Jeg savner meg selv, livet mitt, tryggheten og friheten jeg hadde!
Jeg savner å kunne dra på tur med barna mine.
Jeg savner å reise på storbyferie.
Jeg savner at min long covid-syke tenåring kan gå på skolen.
Jeg savner å orke mer enn bare jobben min.
Jeg savner kollegaer og jobben!
Jeg savner å gå på tur i skogen med de tre barna mine.
Jeg savner å gå fjellturer på hytta!
Jeg savner å gå på ski
Jeg savner å klare å være med barna mine en hel dag.
Jeg savner å leve eit normalt liv!
Jeg savner å kunne gå tur med hunden min.
Jeg savner å være en del av samfunnet, å kunne bidra med mitt.
Jeg savner å kunne delta i familielivet slik jeg selv ønsker.
Jeg savner å kunne si et klart og tydelig JA til avtaler og ikke kun «med forbehold», fordi formen er så uforutsigbar.
Jeg savner å støvsuge (utrolig nok), da feiebrett ikke gjør den samme nytten.
Jeg savner å være med venner og familie uten om å bli dårligere etterpå.
Jeg savner livet mitt!
Jeg savner hjernen min, evnen til å lese lange tekster og produsere tekst selv, og min fulle kognitive funksjon i hverdagen.
Jeg savner jobben min, og mine gode kollegaer.
Jeg savner å kunne være ute blant mennesker.
Jeg savner å gå tur i skogen.
Jeg savner å være hele dager på skolen
Jeg savner å lese bøker, da hjernen min ikke lenger klarer å «lagre» det jeg leser.
Jeg savner å møte venner.
Jeg savner å kunne leve et normalt liv
Jeg savner kunnskap om sykdommen og hjelp for å bli frisk.
Jeg savner å ta del i ungenes liv!
Jeg savner å jobbe i hagen!
Jeg savner å kunne være sammen med folk!
Jeg savner det sosiale livet mitt på jobben.
Jeg savner å kunne høre på musikk, uten å bli sliten.
Jeg savner å sitte så lenge jeg vil.
Jeg savner den jeg var
Jeg savner å se mitt barn, som lider av long covid, leve tenårene sine, alle aktivitetene jeg tidligere hadde mislikt tanken på.
Jeg savner meg.
Jeg savner den jeg var!
Jeg savner å treffe andre mennesker.
Jeg savner den jeg var.
Jeg savner å lytte til musikk og gå på konserter, som var en stor del av mitt liv før jeg ble syk
Jeg savner å bli tatt på alvor av myndighetene!
Jeg savner den vanlige gode gamle hverdagen!
Jeg savner biomarkører og medisiner!
Jeg savner å leke med barnebarna!
Jeg savner at fastleger har kunnskap om covid og kan anbefale relevante tiltak.
Jeg savner å lese bøker
Jeg savner bedre råd fra fastlegen min enn bare å bli fortalt at jeg må smøre meg med tålmodighet.
Jeg savner å møte mine venner regelmessig.
Jeg savner friheten til å kunne bruke kroppen min som jeg ønsker.
Jeg savner å være til nytte!
Jeg savner at det blir fastslått at long covid er en somatisk/nevrologisk tilstand og at kunnskapen blir spredd ut til helsepersonell og befolkningen forøvrig
Jeg savner dagligdagse ting som å handle mat!
Jeg savner livet!
Jeg savner å kunne være spontan.
Jeg savner å gå på kino, konsert, teater, kafe, pub, restaurant mm.
Savner å kunne sette meg i bilen og kjøre til hytta.
Jeg savner å gå på ski!
Jeg savner mine fritidsaktiviteter og meningsfulle dager.
Jeg savner å være med ute med gode venner.
Jeg savner internasjonale symptomlister og LC-diagnosekoder!
Jeg savner å ha energi til å leve, ikke bare overleve.
Jeg savner å kunne gå på egne føtter.
Jeg savner den kognitive kapasiteten min.
Jeg savner jobben min.
Jeg savner å trene og løpe!
Jeg savner å lage måltider som ikke innebærer brødskiver, Fjordland og mikrobølgeovn.
Jeg savner den jeg var for 4 år siden.
Jeg savner å være fysisk aktiv og gå lange turer i naturen
Jeg savner å reise på besøk til foreldrene mine som bor langt herfra.
Jeg savner å trene og være i aktivitet!
Jeg savner å kunne være mer i aktivitet med barna mine.
Jeg savner mine gode kolleger, og å kunne gå på jobb.
Jeg savner å kunne gjøre jobben min.
Jeg savner å bli tatt på alvor i helsevesenet med plager som hindrer all form for normal hverdag.
Jeg savner å gå på cafe med venninner!
Jeg savner å leve, ikke bare overleve.
Jeg savner mitt kvikke hode
Jeg savner å gå på fjellet
Jeg savner å kunne jobbe for å ha nok inntekt til å ikke tømme sparekontoene.
Jeg savner å kunne være spontan uten konsekvenser.
Jeg savner at barna mine ikke må ta hensyn til meg hvis de har med venner hjem.
Jeg savner livet mitt, kroppen min og hodet mitt.
Jeg savner å gå på pub!
Jeg savner å bare gjøre ting spontant uten å måtte tenke på å rasjonere kreftene mine.
Jeg savner å jobben og å ha overskudd.