Jeg savner å kunne stå i dusjen.
Jeg savner å trene og være i aktivitet!
Jeg savner å lese bok for barna mine!
Jeg savner å kunne bruke energi uten å måtte tenke konsekvenser hele tiden.
Jeg savner hverdagene som de var.
Å leve i troen om at veldferdsstaten, regjering og helsevesenet tar meg og sykdommen min på allvor.
Jeg savner å kunne lese og skrive ordentlig.
Jeg savner å kunne delta på alt som er morsomt mer enn en kort stund av gangen!
Jeg savner å leke med ungene!
Jeg savner at det blir fastslått at long covid er en somatisk/nevrologisk tilstand og at kunnskapen blir spredd ut til helsepersonell og befolkningen forøvrig
Jeg savner å være med familie og venner.
Jeg savner vanlige dager.
Jeg savner den jeg var
Jeg savner kollegaene mine.
Jeg savner å dra på byferie og utforsker nye plasser uten å måtte hvile på hotell.
Jeg savner å kunne delta i livet utenfor leiligheten min!
Jeg savner å kunne jobbe for å ha nok inntekt til å ikke tømme sparekontoene.
Jeg savner sosiale kvelder med venner!
Jeg savner at kroppen jobber med og ikke mot meg.
Jeg savner å ta del i ungenes liv!
Jeg savner å gå på tur i skogen med de tre barna mine.
Savner god livskvalitet, energi til å gjøre hva jeg vil og et hode som fungerer.
Jeg savner å ha overskudd til kjæresten min.
Jeg savner å gå på fjellet
Jeg savner å være en del av samfunnet, å kunne bidra med mitt.
Jeg savner meg selv
Jeg savner å ha overskudd til fest og morro
Jeg savner husvask uten pauser
Jeg savner å kunne lese en bok, og faktisk få med meg handlingen.
Jeg savner meg.
Jeg savner å kunne bruke energi, ikke spare energi!
Jeg savner å kjøre bil, da bilkjøring ikke lenger er forsvarlig med tanke på mangel av fokus og konsentrasjon.
Jeg savner biomarkører og medisiner!
Jeg savner å klare å være med barna mine en hel dag.
Jeg savner å kunne dra på stranden en solskinnsdag.
Jeg savner mine gode kolleger, og å kunne gå på jobb.
Jeg savner å være hele dager på skolen
Jeg savner å klare å være med barna mine!
Jeg savner å bli tatt på alvor i helsevesenet med plager som hindrer all form for normal hverdag.
Jeg savner å handle på butikken og ikke kun være avhengig av Oda.
Jeg savner livet med hukommelse og livskvalitet
Jeg savner å være fysisk aktiv og gå lange turer i naturen
Jeg savner å lese, og snakke med mine kjære.
Jeg savner bekreftelsene jeg fikk i møte med kunder og kollegaer på jobben.
Jeg savner å gå i matbutikken.
Jeg savner å være selvstendig og klare de hverdagslige gjøremålene selv!
Jeg savner å lese en god bok
Jeg savner hjernen min, evnen til å lese lange tekster og produsere tekst selv, og min fulle kognitive funksjon i hverdagen.
Jeg savner å gå fort
Jeg savner å være sammen med barna mine!
Jeg savner å ha kapasitet til å være med familie og venner.
Jeg savner å kunne vaske hjemmet mitt uten kollaps!
Jeg savner å trene!
Jeg savner å leke med barnebarna!
Jeg savner friheten til å kunne bruke kroppen min som jeg ønsker.
Jeg savner å være med venner og familie uten om å bli dårligere etterpå.
Jeg savner å gjøre husarbeid!
Jeg savner den virkelige meg.
Jeg savner å trene og løpe!
Jeg savner å ha overskudd.
Jeg savner å kunne kjøre bil selv.
Jeg savner tiden hvor jeg følte meg frisk og opplagt, og hvor søvn faktisk hjalp til med å lade batteriene mine.
Jeg savner å kunne være impulsiv.
Jeg savner å kunne være spontan.
Jeg savner vennene mine.
Jeg savner å være sosial med venner og all form for fysisk aktivitet.
Jeg savner å gå fjellturer.
Jeg savner å kunne lese en hel tekst uten å anstrenge meg
Jeg savner å ha noe å snakke om
Jeg savner å være en god kjæreste.
Jeg savner å reise på besøk til foreldrene mine som bor langt herfra.
Jeg savner meg selv, livet mitt, tryggheten og friheten jeg hadde!
Jeg savner å være sosial.
Jeg savner å kunne gå tur med hunden min.
Jeg savner å ha energi til å leve, ikke bare overleve.
Jeg savner å bare gjøre ting spontant uten å måtte tenke på å rasjonere kreftene mine.
Jeg savner at de finner en behandling som gjør alle med LC friske.
Jeg savner spontanitæt.
Jeg savner å elske med mannen min!
Jeg savner en behandling som virker.
Jeg savner å kunne se på tv.
Jeg savner å leve, ikke bare overleve.
Jeg savner å kunne gå utenfor huset.
Jeg savner en arbeidsplass å høre til og å skravle med gode kollegaer.
Jeg savner å bli tatt på alvor av myndighetene!
Jeg savner den jeg var!
Jeg savner å lytte til musikk.
Jeg savner kunnskap om sykdommen og hjelp for å bli frisk.
Jeg savner å være en frisk mamma for barna mine.
Jeg savner i grunn hele livet mitt.
Jeg savner å orke mer enn bare jobben min.
Jeg savner å sitte så lenge jeg vil.
Jeg savner å være sammen med mine venner.
Jeg savner å ha energi til å trene, være sosial og fungere i jobben min.
Jeg savner å være en god kjæreste!
Jeg savner den jeg var før jeg ble syk!
Jeg savner å dra på konsert og danse bekymringsløst med venner!
Jeg savner å ha energi til å kunne rydde leiligheten min.
Å leve et aktivt liv, sosialt liv
Savner å kunne sette meg i bilen og kjøre til hytta.
Jeg savner å slippe å forklare at; nei, dessverre, det orker jeg ikke i dag (heller).
Jeg savner å gå på fjellet.
Jeg savner å gå en skitur.
Jeg savner å gå på kino, konsert, teater, kafe, pub, restaurant mm.
Jeg savner å gå på ski
Jeg savner å være meg, sånn som jeg var før mars -21!
Jeg savner å ikke ha vondt.
Jeg savner å lytte til musikk og gå på konserter, som var en stor del av mitt liv før jeg ble syk
Jeg savner å kunne dra på hyttetur med venner og familie.
Jeg savner mine fritidsaktiviteter og meningsfulle dager.
Jeg savner livet!
Jeg savner å duge til noe
Jeg savner at fastleger har kunnskap om covid og kan anbefale relevante tiltak.
Jeg savner helsen min
Jeg savner å gå tur sammen med mannen min!
Jeg savner å kunne være spontan uten konsekvenser.
Jeg savner og trene som før uten å bli fullstendig utmattet og sliten med verk i kroppen og dårlig humør.
Jeg savner å kunne være ute blant mennesker.
Eg saknar å kunne gå ein liten spasertur ute ein gong i mellom
Jeg savner internasjonale symptomlister og LC-diagnosekoder!
Jeg savner å gå tur!
Jeg savner livet mitt, og tenker at om formen hadde vært bedre så hadde jeg hatt større sjanse for å finne meg en kjæreste.
Savner at myndighetene har system for oppfølgning av pasienter med Long Covid!
Jeg savner å leke med niesen min.
Jeg savner å være med familien min på sosiale aktiviteter.
Jeg savner å leve eit normalt liv!
Jeg savner å kunne disponere tida mi sjøl - nå går all kapasitet og tid til sykdom og forsøk på å bli bedre.
Jeg savner å lese bøker, da hjernen min ikke lenger klarer å «lagre» det jeg leser.
Jeg savner å ikke tenke energiøkonomisering.
Jeg savner å trene.
Jeg savner de gamle rutinene som jeg hadde i mitt «tidligere liv».
Jeg savner å møte mine venner regelmessig.
Jeg savner å sitte på kafe og lese bok.
Jeg savner livet mitt, slik det pleide å være!
Jeg savner å spille fele
Jeg savner å gå på ski!
Jeg savner å gå I fjell.
Jeg savner hukommelsen min.
Jeg savner å kunne høre på musikk, uten å bli sliten.
Jeg savner elevene mine.
Jeg savner å kunne leve et normalt liv
Jeg savner å kunne ta én dag av gangen, og ikke måtte planlegge hver minste lille aktivitet for å unngå kollaps.
Jeg savner å jobbe, å ha kolleger, samt å orke å gjøre aktiviteter med ungene mine.
Jeg savner å danse ballett
Jeg savner følelsen av kunne klare meg selv og ikke være avhengig av foreldrene mine, selv om jeg setter umåtelig stor pris på all hjelp jeg får i hverdagen <3
Jeg savner å ha energi til å leve et vanlig liv.
Jeg savner å kunne være sammen med folk!
Jeg savner å kunne studere, være med venner og familie, trene og gjøre det jeg har lyst til, og ikke være fanget i en kropp som ikke fungerer!
Jeg savner å gå på pub!
Jeg savner å kose meg med et strikketøy
Jeg savner å lage middager og bake.
Jeg savner det sosiale livet mitt på jobben.
Jeg savner å danse!
Jeg savner at barna mine ikke må ta hensyn til meg hvis de har med venner hjem.
Jeg savner at min long covid-syke tenåring kan gå på skolen.
Jeg savner å leke med barna mine.
Jeg savner å bli hørt og bli tatt på alvor av helsevesenet og myndighetene.
Savner livet mitt, før Long Covid!
Jeg savner bedre råd fra fastlegen min enn bare å bli fortalt at jeg må smøre meg med tålmodighet.
Jeg savner å kunne ha mulighet til å være spontan.
Jeg savner å delta på noe som restaurantbesøk, kino, vinkveld, foredrag etc.
Jeg savner mitt kvikke hode
Jeg savner å gjøre det jeg føler for uten å planlegge det i flere dager.
Jeg savner å være med ute med gode venner.
Jeg savner å kunne dra på tur med barna mine.
Jeg savner å kunne løse de vanskelige sudokuoppgavene.
Jeg savner å møte venner.
Jeg savner å lage måltider som ikke innebærer brødskiver, Fjordland og mikrobølgeovn.
Jeg savner den jeg var.
Jeg savner å være en gøy kjærest
Jeg savner å kunne si et klart og tydelig JA til avtaler og ikke kun «med forbehold», fordi formen er så uforutsigbar.
Jeg savner å gå fjellturer på hytta!
Jeg savner en herlig fjelltur!
Jeg savner å støvsuge (utrolig nok), da feiebrett ikke gjør den samme nytten.
Jeg savner å være nyttig i familieliv og jobb.
Jeg savner å lese bøker.
Jeg savner å se mitt barn, som lider av long covid, leve tenårene sine, alle aktivitetene jeg tidligere hadde mislikt tanken på.
Jeg savner sosiale kvelder med venner.
Jeg savner å kunne være impulsiv!
Jeg savner at kunnskap om LC blir en del av opplæringen av helsepersonell og NAV ansatte
Jeg savner lange skiturer.
Jeg savner å kunne gjøre jobben min.
Jeg savner et sosialt og aktivt liv!
Jeg savner å være en bidragsyter.
Jeg savner å gå på jobb
Jeg savner å gå på cafe med venninner!
Jeg savner livet mitt, konsertene jeg gikk på og laget - og venner jeg bare møtte på konserter.
Jeg savner kollegaer og jobben!
Jeg savner å kunne være spontan
Jeg savner å være med venner, familie og kollegaer.
Jeg savner å kunne dra på restaurant med mannen min og spise god mat og drikke vin.
Jeg savner å være lærer.
Jeg savner hobbyene mine, strikke og sy!
Jeg savner å invitere venner!
Jeg savner å klar gå i en matbutikk!
Jeg savner å reise
Jeg savner å reise på storbyferie.
Jeg savner livet mitt!
Jeg savner livet mitt.
Jeg savner mest, å kunne være meg selv!
Jeg savner dagligdagse ting som å handle mat!
Jeg savner jobben min.
Jeg savner et pakkeforløp med tverrfaglig utredning og behandling på lik linje med de ulike kreftbehandlingene for LC.
Jeg savner frihet å styre hverdagen min selv.
Jeg savner å klare å hjelpe ungene uten å få hjernetåke og bli helt tom for energi.
Jeg savner å gå tur i skogen.
Jeg savner å gjøre akkurat det jeg vil.
Jeg savner å kunne gå på egne føtter.
Jeg savner å reise.
Jeg savner å lytte til musikk
Jeg savner å jobbe i hagen!
Jeg savner å kunne stille opp for familien min.
Jeg savner meg selv !
Jeg savner at politisk nivå tar covid på alvor.
Jeg savner å kunne spontant danse når en bra sang spilles.
Jeg savner å bli lyttet til og tatt på alvor av helsevesenet.
Jeg savner å gjøre gøye ting sammen med barna mine.
Jeg savner å føle meg til nytte!
Jeg savner å gå i våt vårskog og høre det intense fyglekvitteret!
Jeg savner å kunne sitte i sofaen og se på TV.
Jeg savner å kunne delta i familielivet slik jeg selv ønsker.
Savner meg selv!
Jeg savner å kunne være mer i aktivitet med barna mine.
Jeg savner å kunne ha en dag uten migrene.
Jeg savner å kunne tenke, lære og huske!
Jeg savner å treffe andre mennesker.
Jeg savner kroppen min som var sterk og tålte mye!
Jeg savner livet mitt, kroppen min og hodet mitt.
Jeg savner vennene mine!
Jeg savner å kunne gjøre det jeg har lyst til
Jeg savner den kognitive kapasiteten min.
Jeg savner å føle meg frisk.
Jeg savner å være sammen med venner, å klare å følge en samtale.
Jeg savner å jobben og å ha overskudd.
Jeg savner å lese bøker
Jeg savner medisinsk veiledning og behandlinger!
Jeg savner å være til nytte!
Jeg savner å være sosial og være aktiv!
Jeg savner å kunne besøke familie når jeg selv ønsker.
Jeg savner å være med familien på tur!
Jeg savner å gå på ski med barna mine!
Jeg savner jobben min!
Jeg savner den jeg var for 4 år siden.
Jeg savner den jeg var før.
Jeg savner meg selv.
Jeg savner å være sosial
Jeg savner å se på serier og filmer, fordi jeg bruker så mye krefter på å få med meg handlingen at jeg blir helt tappet for energi.
Jeg savner jobben min, og mine gode kollegaer.
Jeg savner å ha energi til å mestre hverdagslivet, kutte ut ting fordi jeg vil, ikke fordi jeg må/ikke klarer å gjøre.
Jeg savner samtaler.
Jeg savner å gi av meg selv til andre.
Jeg savner den vanlige gode gamle hverdagen!
Jeg savner å leve et liv uten forberedelser.