Hopp til innhold

Søndre Nordstrand og OUS

Frisklivssentralen i Søndre Nordstrand og Koronastudien ved Oslo universitetssykehus sendte dette innspillet sammen, saksnummer 24/13487. Det er et brev, ikke svar på hvert spørsmål i høringsskjemaet.

Merknad fra Norsk Covidforening. Brevet under er gjengitt uendret. Der det står at utkastet mangler en definisjon av ME og av PEM, har det publiserte høringsutkastet diagnostiske kriterier og en PEM-definisjon, med henvisning til WHO. NICE er også referert. Innspillet peker på at dette ikke følges opp med konkret veiledning.

Helsedirektoratets høringsutkast

Retningslinjer på dette feltet er viktige for kvalitet, likeverdighet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. For å ivareta dette må retningslinjene bygge på oppdatert kunnskap, tydelige definisjoner og presis faglig differensiering.

Dette innspillet peker særlig på behovet for:

  • klarere avgrensning mellom ulike sykdommer
  • tydeligere diagnostiske kriterier
  • konkrete og differensierte anbefalinger for ulike pasientgrupper
  • et konsekvent fokus på pasientsikkerhet

Oppsummering

ME/CFS og senfølger etter covid-19 er alvorlige, komplekse og oftest langvarige helsetilstander som kan gi betydelig funksjonstap. Senfølger etter covid-19, som er vårt fagfelt, er en postinfeksiøs, multisystemisk tilstand. Noen av disse pasientene får etter hvert også diagnosen ME/CFS. Dette bør ikke forstås eller følges opp som generell utmattelse.

For å ivareta pasientsikkerhet må retningslinjene:

  • skille tydelig mellom ulike sykdommer
  • bygge på diagnostiske kriterier og sykdomsmekanismer
  • ikke samle ulike tilstander i én felles tilnærming uten å presisere forskjellen

Manglende differensiering kan føre til feil tiltak og alvorlig forverring, særlig hos pasienter med PEM og ortostatisk intoleranse (OI/POTS).

PEM er et kjernefenomen ved ME/CFS og forekommer også hos mange, men ikke alle, med senfølger etter covid-19. Tiltak som ikke tar hensyn til PEM, kan føre til betydelig og varig forverring. Det stemmer med pasientrapporter og kliniske observasjoner. Retningslinjene må skille mellom trygge tiltak og tiltak som kan gjøre skade. Norske retningslinjer må stemme med oppdaterte anbefalinger for long covid (WHO, CDC) og for ME/CFS (NICE 2021, WHO 2023).

Internasjonalt avvik

Verdens helseorganisasjon

WHO anerkjenner post-covid som en multisystemisk sykdom med potensielt langvarig funksjonstap. Organisasjonen advarer mot standardisert rehabilitering og aktivitet som ikke tar hensyn til PEM.

Konsekvens. Hvis norske retningslinjer ikke følger disse premissene, avviker Norge fra den sykdomsforståelsen som er forankret i internasjonal konsensus. Risikoen er forverring hos pasienter med PEM når tiltak har gått over tålegrensen. Det er vist skade på muskelceller (Nature Communications 2024). En studie ledet fra Harvard fant at om lag 70 prosent av pasienter med ME/CFS eller long covid rapporterte forverring etter gradert trening, som ble frarådet for disse gruppene (PNAS 2025). Gradert trening kan ha positiv effekt ved andre årsaker til langvarig utmattelse. Det viser hvorfor tilstandene må skilles.

Storbritannia (NICE 2021)

NICE har revidert retningslinjene for ME/CFS:

  • PEM er definert som et kjernefenomen
  • gradert treningsterapi er trukket tilbake
  • kognitiv atferdsterapi anbefales ikke som sykdomsbehandling

Konsekvens. Hvis Norge ikke følger denne utviklingen, blir norske retningslinjer en før-2021-tilnærming som NICE har forlatt etter vurdering av kunnskap og pasientsikkerhet.

USA (CDC og NIH)

Amerikanske helsemyndigheter definerer ME/CFS som en biologisk sykdom. PEM er et premiss i veiledning om aktivitet og behandling. De advarer mot standardisert trening og rehabilitering som kan utløse forverring.

Konsekvens. Generelle eller treningsbaserte tilnærminger i Norge vil avvike fra denne praksisen.

Tyskland

Tyskland har nasjonale S1-retningslinjer for long covid og post-covid. De beskriver PEM, ortostatisk intoleranse, POTS og ME/CFS, og skiller rehabilitering ved organskade fra oppfølging av postinfeksiøs sykdom.

Konsekvens. Uten en tilsvarende tilpasning bryter norske retningslinjer med praksis i et av Europas ledende forskningsland.

Nederland

Nederlandske helsemyndigheter og C-support anerkjenner PEM som et sentralt symptom. Nasjonale kohortstudier dokumenterer høy forekomst. De advarer mot å øke belastning uten systematisk kartlegging av PEM.

Konsekvens. Norge vil avvike fra en tilnærming som er utviklet på brede nasjonale data.

Sverige

ME er fortsatt klassifisert som en nevrologisk sykdom, og long covid forstås som en multisystemisk tilstand. Svensk praksis harmoniserer i økende grad med WHO og NICE, uten å reversere forståelsen av PEM.

Konsekvens. Norge vil innta en særstilling i Norden, med en mindre oppdatert faglig ramme enn de nærmeste sammenlignbare landene.

Canada, Australia og New Zealand

Disse landene har:

  • anerkjent PEM som en sentral begrensende faktor
  • forlatt universelle treningsbaserte modeller
  • beveget seg mot energi- og symptombasert, individuelt tilpasset oppfølging

Konsekvens. Norge vil avvike fra en bred utvikling blant sammenlignbare høyinntektsland.

Samlet vurdering

Hvis retningslinjene ikke endrer kurs i tråd med denne utviklingen, vil Norge:

  • plassere seg utenfor et bredt internasjonalt faglig fellesskap
  • videreføre tilnærminger som andre land har forlatt av hensyn til pasientsikkerhet
  • svekke tilliten til norske retningslinjer blant fagmiljøer og pasienter
  • øke risikoen for feiltilpassede tiltak og forverring som følge av behandlingen

Det får konsekvenser for pasientsikkerhet, rettssikkerhet og kvalitet, og gjør norske retningslinjer mindre robuste enn i sammenlignbare land.

Hva utkastet bør endre

1. Ikke én retningslinje for tre tilstander

Det bør ikke utarbeides én felles retningslinje for:

  • utmattelse av ukjent årsak
  • ME/CFS
  • senfølger etter covid-19

Dette fordi:

  • ME/CFS er definert som en nevrologisk sykdom av WHO
  • senfølger etter covid-19 er en multisystemisk postinfeksiøs tilstand
  • ulike sykdomsmekanismer krever ulike tiltak
  • en felles retningslinje kan gi feil behandling

Separate retningslinjer gjør det lettere å:

  • gi presise råd
  • forebygge skade
  • oppdatere anbefalingene når kunnskapen endrer seg

2. PEM er for svakt beskrevet

Høringsutkastet mangler:

  • en definisjon av ME
  • en definisjon av PEM
  • en konkretisering av hva det betyr å ta hensyn til PEM

Det er alvorlig, fordi PEM er:

  • et kjerne- og diagnosekriterium ved ME/CFS
  • avgjørende for valg av trygge tiltak

Retningslinjene bør derfor inneholde:

  • en tydelig definisjon av ME
  • en beskrivelse av PEM og kjent patofysiologi
  • gradering av ME: mild, moderat, alvorlig og svært alvorlig
  • hvordan PEM arter seg ved ulike grader
  • typiske triggere for PEM
  • konkrete, graderte tiltak, inkludert skjerming av de sykeste

Det bør også presiseres at:

  • PEM må være til stede for å stille ME-diagnose
  • PEM også forekommer ved senfølger etter covid-19
  • retningslinjene bør angi omtrentlig andel som rammes

Utredning av PEM bør omtale:

  • relevante spørreskjemaer, for eksempel FUNCAP55
  • funn ved objektiv testing, som to-dagers CPET
  • aktuelle tiltak, både uten og med legemidler

Tiltak som vektlegger tro som behandlingsfaktor, kognitiv atferdsterapi som primær intervensjon, eller gradert trening, kan innebære betydelig risiko for pasienter med PEM, OI/POTS og MCAS. Det strider mot anbefalingene fra NICE (2021) og WHO (2023).

Retningslinjene må derfor:

  • skille mellom trygge og skadelige tilnærminger
  • advare mot tiltak som kan gi varig forverring
  • legge pasientsikkerhet til grunn

Sentrale internasjonale fagmiljøer omtales i liten grad. Det svekker grunnlaget og gir et utdatert bilde av kunnskapsstatus.

3. Ortostatisk intoleranse

OI er vanlig ved både ME og senfølger etter covid-19, men er utilstrekkelig beskrevet.

Retningslinjene bør:

  • beskrive OI som en sirkulatorisk forstyrrelse
  • redegjøre for kjent patofysiologi
  • beskrive relevante tester, for eksempel NASA lean test og vippetest
  • forklare undergrupper, inkludert undergruppene av POTS
  • presisere at OI må kartlegges og håndteres før aktivitetsøkning
  • beskrive tilpasning av aktivitet og trening

4. Kognitive vansker etter covid-19

Kognitive vansker er vanlige og bør beskrives tydeligere.

Retningslinjene bør inkludere:

  • kunnskap om patofysiologiske mekanismer
  • omfang og hyppighet
  • symptombredde: tempo, oppmerksomhet, hukommelse og eksekutive funksjoner
  • samspill med søvn, PEM og OI
  • aktuelle tiltak og realistisk prognose

5. Barn og unge

Retningslinjene må inkludere et tydelig perspektiv for barn og unge.

Barn og unge med ME og/eller senfølger etter covid-19 kan være alvorlig syke over lang tid. Feil tiltak kan føre til:

  • rask forverring
  • tap av skolegang
  • varig funksjonstap

To prinsipper gjelder før aktivitet og skoletiltak:

  • PEM må alltid vurderes
  • OI skal kartlegges

Avslutning

Med tydelige definisjoner, faglig presisjon og anbefalinger som følger sykdomsmekanismene, kan retningslinjene bli et tryggere verktøy for helsepersonell. Det gir bedre pasientsikkerhet, riktigere tiltak og mindre risiko for varig funksjonstap.

Hvem som står bak

Innspillet er utarbeidet av Sigmund Børresen, fysioterapeut og forskningsmedarbeider ved Frisklivssentralen i bydel Søndre Nordstrand. Han har en prosjektstilling om rehabilitering av senfølger etter covid-19.

Det er faglig kvalitetssikret av Gunhild Alvik Nyborg, lege og forsker ved Koronastudien, Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Det forankres og signeres av:

  • Arne Søraas, lege og prosjektleder for Koronastudien, Oslo universitetssykehus
  • Gunhild Alvik Nyborg, lege og forsker ved Koronastudien
  • Nils Inge Landrø, professor i nevropsykologi ved Universitetet i Oslo
  • Sigmund Børresen, fysioterapeut ved Frisklivssentralen i Søndre Nordstrand

Kilder

  • Appelman, B., et al.: Muscle abnormalities worsen after post-exertional malaise in long COVID. Nature Communications 2024.
  • Eckey, M., et al.: Patient-reported treatment outcomes in ME/CFS and long COVID. PNAS 2025.

Et utvalg høringssvar

Dokumentet åpnes best ved nedlasting på mobil.

Last ned PDF
Samarbeide mellom bydel Søndre Nordstrand og OUS