Hva er long covid?

Denne siden ble senest gjennomgått og oppdatert med korrekte lenker 15.11.2024.

For de fleste som har blitt syke med covid-19, går symptomene over. Samtidig utvikler noen symptomer som ikke forsvinner eller nye symptomer som utvikler seg senere, men som er knyttet til COVID-19-infeksjonen. Det er dette som kalles long covid. WHO bruker begrepet Post COVID-19 condition, amerikanske helsemyndigheter begrepet Post Acute Covid-19 Syndrome (PACS), mens norske helsemyndigheter har valgt å bruke formuleringen «senfølger etter covid-19».

Long covid er et paraplybegrep snarere enn en spesifikk diagnose eller sykdom, og omfatter mange forskjellige følgetilstander og symptomer etter en COVID-19-infeksjon. Symptomene kan også variere over tid og i omfang. Ulike pasienter kan ha ulike symptom-paletter (ulike fenotyper). Noen får alvorlige symptomer som har stor innvirkning på dagliglivet, mens andre får mildere symptomer.

Long covid er multisystemisk, noe som betyr at det kan påvirke alle organsystemer i kroppen. Vanlige symptomer inkluderer hjernetretthet, utmattelse, kognitive problemer, kardiovaskulære komplikasjoner, dysautonomi, hodepine, smerter, langvarig feber og gastrointestinale problemer.

Mange personer med long covid opplever en forverring av symptomene etter fysisk, mental og sosial aktivitet eller belastning. En medisinsk betegnelse for dette er post-exertional malaise (PEM) eller post exertional symptom exacerbation (PESE). Hvor grensen går for hva som er for mye belastning varierer mellom ulike personer, men varierer også for samme person mellom ulike tidspunkt.

Hvem er berørt?

WHO’s definisjon av long lovid (eller Post COVID-19 condition)

Både personer som har hatt en alvorlig akutt covid-19-infeksjon og fått sykehusbehandling og personer som har hatt mildere akutte symptomer og ikke har fått sykehusbehandling, kan få long covid. Barn kan også få long covid.

Hvor mange mennesker er berørt?

Noen syke føler at de blir bedre over tid, andre ikke. Noen kan også bli verre sent i sykdomsforløpet. Det pågår mye forskning, spesielt internasjonalt, og vi vil lære mer om prognosen på sikt. Det er imidlertid klart at ikke alle blir friske på egen hånd. Et ikke ubetydelig antall mennesker har vært syke med alvorlig svekkende symptomer siden starten av pandemien. I Norge finnes det ingen offisiell oversikt over hvor mange som er rammet av long covid, men Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 10% fortsatt vil ha symptomer etter 12 uker, og at 1 av 30 personer smittet med covid-19 vil utvikle senfølger.

Hva forårsaker long covid?

Sars-Cov-2 er et nytt virus for mennesker, og vi trenger fortsatt å lære mer om de langsiktige symptomene det forårsaker. Foreløpig vet vi ikke nøyaktig hva som utløser og opprettholder long covid, men det er flere teorier som støttes av forskningen. Disse teoriene er:

1. Vedvarende virus. Noen pasienter kan ha virusrester i kroppen. Dette kalles viral persistens.

2. Immunreaksjoner. Hos noen kan immunforsvaret reagere for kraftig og angripe kroppens egne celler og vev. Dette fenomenet er kjent som autoimmunitet.

3. Reaktivering av sovende virus. Tidligere inaktive virus, slik som herpesvirus, kan bli reaktivert. Dette inkluderer blant annet virusene som forårsaker kyssesyke (Epstein-Barr-virus) og vannkopper (varicella-zoster-virus).

4. Vevsskader og -dysfunksjon. Skader eller dysfunksjoner i kroppens vev kan oppstå, for eksempel i blodårenes indre cellelag (endotelet). Det kan påvirke blodstrømmen og oksygentilførselen til ulike organer.

5. Påvirkning av nervesystemet. Long covid kan også påvirke nervesystemet, spesielt hjernestammen og vagusnerven, som er viktig for mange av kroppens funksjoner.

6. Mikrokoagler. Små blodpropper, kjent som mikrokoagler, kan dannes og ikke brytes ned som normalt. Dette kan føre til ulike symptomer.

Mange mennesker har blitt rammet av long covid samtidig under pandemien, og det har ført til omfattende forskning. Det gir håp om bedre behandling og rehabilitering, og kan bidra til å identifisere risikogrupper for å unngå at flere får langvarige symptomer etter covid-19-infeksjon.

Vanlige symptomer

Tekstene nedenfor er skrevet med utgangspunkt i det faktasjekkede informasjonsmateriellet til vår søsterorganisasjon Svenska Covidforeningen (SCF): For deg som står i nærheten av noen med long covid,  og er oversatt, oppdatert med ny kunnskap og tilpasset norske forhold. 

Utmattelse (fatique) – en sykelig tretthet

Mange mennesker med long covid opplever en sykelig følelse av tretthet. Tretthet som vedvarer selv etter søvn eller hvile kalles utmattelse eller fatique. Utmattelse påvirker vanligvis alltid personens allmenntilstand og funksjonsnivå i en eller annen form.

Utmattelse kan beskrives som manglende evne til å gjenopprette kroppens energinivå og fører ofte til et raskt og betydelig tap av fysisk, kognitiv og mental energi når "batteriet tømmes". Personer med long covid kan føle seg bedre av hvile og dermed lindre utmattelse og andre symptomer midlertidig, men hvile i seg selv kurerer ikke utmattelsen.  

For å unngå energitap anbefales planlagt hvile i liggende eller sittende stilling med lukkede øyne i omtrent ti til femten minutter mellom aktivitetene. Den berørte personen kan ha et betydelig større søvnbehov enn før. Når en person med long covid hviler i korte perioder, er det ikke på grunn av latskap. Det er en del av rehabiliteringen for å muliggjøre annen aktivitet eller trening og for å unngå tilbakeslag.

Den prisbelønte vitenskapsjournalisten Ed Yong har skrevet en svært god artikkel i Atlantic om postviral utmattelse (fatique) som mange med long covid sliter med. Her kan du lese og lytte til hele artikkelen.
 

Tretthet i hjernen

Ved long covid er det vanlig å ha ulike kognitive problemer som hukommelsestap, lese- og skrivevansker, problemer med inntak av informasjon, problemer med å finne ord, konsentrasjonsvansker og hjernetåke eller hjernetretthet.

Hjernetretthet er en tilstand med en sykelig mental energimangel lenge etter en skade eller sykdom som har påvirket hjernen, og er noe en frisk person aldri har opplevd. Personen kan oppleves som helt frisk i korte perioder, men den mentale energien er ikke nok over tid. Hver aktivitet krever en urimelig mengde restitusjon, noe som begrenser arbeid, studier og sosialt liv.

Hjernetretthet kan være frustrerende både for den berørte og for de rundt dem. Det er viktig å ikke klandre, være tålmodig og i fellesskap prøve å finne strategier for å få hverdagen til å fungere. Det kan for eksempel handle om å lage et system for påminnelser for ikke å gå glipp av viktige aktiviteter, prioritere hardt og la den berørte personen slå av videobilder under digitale møter for å spare energi.

Anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM/PESE)

Anstrengelsesutløst sykdomsfølelse (Post-Exertional Malaise - PEM), også kalt anstrengelsesutløst symptomforverring (Post-Excertional-Symptom-Exacerbation - PESE), er vanlig ved long covid.  PEM forekommer også ved ME/CFS, en sykdom som også kan utløses av en virusinfeksjon. 

Eksempler på symptomer som kan oppstå/forverres av anstrengelse er: utmattelse, smerter, svimmelhet, feber, pustevansker, generelt ubehag, influensalignende symptomer, søvnforstyrrelser, kognitiv dysfunksjon (noen ganger kalt hjernetåke), symptomer fra det autonome nervesystemet (f.eks. økt hjertefrekvens i oppreist stilling og økt ortostatisk intoleranse, se nedenfor om POTS og dysautonomi).

Workwell Foundation i USA deler PEM/PESE inn i umiddelbare symptomer, kortsiktige symptomer og langsiktige symptomer:

• Umiddelbare symptomer er symptomer etter en aktivitet som er direkte konsekvenser av å overskride den anaerobe terskelen. Eksempler inkluderer tretthet, kortpustethet, svimmelhet og kvalme. For friske individer avtar umiddelbare symptomer på treningsrelatert stress raskt, men personer med PEM/PESE begynner å bli dårligere.
• Kortsiktige symptomer varer 2-4 dager og gjenspeiler "overanstrengende aktiviteter" som overskrider den anaerobe terskelen over lengre tid eller gjentatte ganger om dagen, og tømmer kroppens evne til å forsyne seg med energi til daglige behov. Disse kortvarige PEM/PESE-symptomene inkluderer muskel- og leddsmerter, hjernetåke, hodepine og søvnforstyrrelser. Disse symptomene gjenspeiler dysfunksjonelle hjerte-lunge- og nevrologiske responser.
• Langsiktige symptomer på PEM/PESE kan være 7 dager eller mer og gjenspeile en vedvarende immunrespons i samsvar med et skadet aerobt energisystem. Tegn inkluderer svakhet, nedsatt funksjonsnivå, influensalignende og hjerte-lungerelaterte symptomer.

Strategi for å unngå forverring av symptomer (pacing)

PEM/PESE reduserer muligheten for å belaste kropp og hjerne med aktivitet i samme grad som tidligere. Selv om aktiviteten går bra i øyeblikket, kan det utløse tilbakeslag med alvorlige symptomer etterpå. På denne måten må personer med long covid, som med mange andre medisinske tilstander, tilpasse aktiviteten for ikke å utløse symptomer.

Alt du gjør krever energi. Når du tenker. Når du leser. Når du går. Når du spiser. Når du er på do. Når du dusjer. Når du ler. Når du gråter. Alt du gjør.
Med knapt tilmålte energilagre blir det ekstra viktig å holde et øye med energien man har til rådighet og hvordan man forvalter den på best mulig måte. 

Hvor grensen går varierer fra pasient til pasient. Noen mennesker klarer lettere fysioterapi eller annen lett fysisk eller kognitiv aktivitet uten å få PEM/PESE. Andre er ikke engang i stand til å klare hverdagslige oppgaver som matlaging og dusjing uten å få PEM/PESE.

Her kommer det to viktige begreper inn: aktivitetsavpassing og energiøkonomisering. ME-forening sin veileder gir en kort og enkel definisjon:

- Aktivitetsavpassing: ikke bruke mer energi enn du har (også kjent som pacing)

- Energiøkonomisering: utføre de aktivitetene du gjør med minst mulig energibruk

Ved å ta i bruk disse verktøyene kan man sakte, men sikkert finne en form for symptomstabilisering, også kalt baseline. Baseline er det aktivitetsnivået du kan håndtere uten at det trigger forverringer/økt symptomtrykk (PEM/PESE). Når baseline er etablert kan man oppleve å få en mer stabil hverdag, noe mer rom for de dagene livet kommer i veien, og på sikt klare å heve nivået på selve baseline.

Her kan du lese den fine guiden fra ME-foreningen som viser konkrete eksempler både  for aktivitetsavpassing og energiøkonomisering.

Ifølge retningslinjer fra International Physiotherapy Association (World Physiotherapy) bør rehabilitering for long covid fokusere på å unngå overbelastning, selv om det kan føles bra for øyeblikket. Stressende elementer bør økes gradvis for å unngå langvarig forverring og i stedet fremme forbedring av tilstanden. Dette gjelder også lett trening eller aktiviteter som krever konsentrasjon.

Ergoterapeuter og fysioterapeuter kan hjelpe til med såkalte pacingstrategier. Dette betyr å stoppe en aktivitet og ta en pause før belastningen forårsaker symptomer – umiddelbare eller forsinkede. Hensikten med pacing er å stabilisere symptomene og få en jevnere aktivitetsbalanse over tid, for etter hvert å kunne klare mer og mer aktivitet. Ifølge WHO bør symptomstabilisering vare i en måned før man forsiktig prøver å øke belastningsnivået. Hvis PEM/PESE oppstår, må du redusere aktivitet igjen.

Fysioterapeut og/eller ergoterapeut i din kommune kan sammen med deg vurdere behov for energisparende hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere, som for eksempel arbeidsstol, dusjstol og elektrisk rullestol.

PEM/PESE er en funksjonshemming som bør tas på alvor og krever spesiell årvåkenhet og fleksibilitet fra miljøet. Husk at energien synker drastisk for hver aktivitet. Sosial interaksjon krever også energi og fokus. Dette gjelder selv om aktiviteten er lystbetont og noe som den long covid-syke virkelig ønsker å gjøre.

Her kan du lære mer om pacing i den korte informasjonsvideoen fra Long Covid Physio.
 

Hva er årsaken til PEM

PEM er et aktivt forskningsområde, og noe forskning har vist at PEM/PESE er fysiologisk forskjellig fra dekondisjonering. Dette betyr at det ikke er det samme som dårlig kondisjon.

Du kan også lese et sammendrag av studien Muskelabnormiteter forverres etter post-exertional malaise in long COVID, publisert i Nature Communications 4.

Følelsesmessig belastning

Noen personer med long covid kan lide av sekundær angst, det vil si angst utløst av de mange fysiske plagene pasienten lider av. Brystsmerter og pustevansker kan for eksempel være angstfremkallende. Det bør skilles fra primær angst, der angst kommer først og i seg selv gir opphav til symptomer.

Å skille mellom primær og sekundær angst er viktig; det er avgjørende for å kunne iverksette de riktige tiltakene i helsevesenet og gi støtte som er tilpasset den utsattes situasjon. Kognitiv terapi er ikke den mest effektive behandlingen hvis angsten er sekundær og skyldes pustevansker – da bør pustevanskene behandles i stedet. En inhalator vil derimot ikke hjelpe mot hyperventilering utløst av primær angst. 

Ulike typer psykiske lidelser som depresjon og angst forekommer i ulik grad ved long covid. Selv om personen tidligere har levd med psykiske lidelser, betyr det ikke nødvendigvis at angst og depresjon utløst av covid-19-infeksjonen er relatert til tidligere sykdomshistorikk. Depressive symptomer kan knyttes til selve virussykdommen, men kan også utløses av endringer i levekår som følge av å bli alvorlig syk og forhindret fra å leve et tidligere sunt og aktivt liv. Ulike virkemidler for å vurdere psykiske lidelser kan bistå helsevesenet i vurderingen.

Mange mennesker med long covid har blitt behandlet feil i helsevesenet, noe som kan skyldes det lave kunnskapsnivået om hva long covid er. Det kan skape stor frustrasjon og en følelse av maktesløshet hos den lidende, noe som de rundt dem trenger å forstå.

Det er viktig å snakke om psykiske lidelser tilknyttet long covid og øke bevisstheten om forskjellen mellom primær og sekundær angst for at pasientene skal få tilgang til riktig behandling.

Dysautonomi

Mange symptomer på long covid antas å være knyttet til dysautonomi, det vil si skader eller dysfunksjoner i det autonome nervesystemet. Det autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet spiller en sentral rolle i reguleringen av kroppsfunksjoner, så som hjertefrekvens, åndedrett, fordøyelse og blodtrykk. Det autonome nervesystemet består av sympatiske og parasympatiske nervebaner. Det sympatiske nervesystemet spiller en viktig rolle i høyintensiv kognitiv og fysisk aktivitet samt i kroppens respons på stress og trusler. Ved intensiv trening vil for eksempel det sympatiske nervesystemet sørge for å øke blodgjennomstrømningen til musklene, øke oksygenopptak og frigi energi.  Den parasympatiske nerveaktiviteten styrer for eksempel vår evne til å fordøye mat, roe ned og hvile, samt senke hjertefrekvens og blodtrykk når vi føler oss trygge. Ved dysautonomi er balansen mellom sympatisk og parasympatisk aktivitet langvarig forstyrret på grunn av kroppslig sykdom. 

Det mest vanlige symptomet på dysautonomi hos long covid pasientene er ortostatisk intoleranse (OI), som innebærer at kroppen ikke klarer å opprettholde normal puls og/eller blodtrykk i oppreist stilling. Ortostatisk intoleranse omfatter 3 typer dysautonomi, hvorav POTS er den mest vanlige: 

 

Les mer hos Dysautonomia International, som er en ideell organisasjon som jobber for å finne årsaken til dysautonomi og forbedre livskvaliteten for mennesker som lever med disse sykdommene.

Hva er POTS? 

POTS står for postural ortostatisk takykardi syndrom. Det er en tidligere veldefinert tilstand knyttet til dysautonomi. POTS betyr at den rammede får unormalt høy puls (takykardi) av å reise seg og at kroppen har problemer med å få blod opp til hjernen i oppreist (postural) stilling. Syndromet er ofte assosiert med svimmelhet, besvimelse, hodepine, brystsmerter, kortpustethet, kvalme og gastrointestinale problemer. Hos noen mennesker kan blodtrykket også påvirkes og bli ustabilt med både lave og høye verdier. Medisinsk behandling kan lindre symptomer, for eksempel gjennom livsstilsendringer og forebyggende tiltak som å drikke mye vann, bruk av hjelpemidler og medisinsk behandling. For enkelte kan det også være aktuelt å øke saltinntaket, men det er viktig å rådføre seg med lege om dette først.

Det kan ta mange måneder før tilpasset rehabilitering og symptomlindrende medikamentell behandling for POTS har effekt. POTS kan noen ganger behandles med fysisk trening der personen starter forsiktig i liggende stilling og gradvis over en periode på mange måneder går over til trening i en mer oppreist kroppsstilling, samt øker intensiteten og varigheten.

Fastlegen din kan gjennomføre en aktiv stående test for å avgjøre om det er mistanke om POTS. Det betyr at du først må legge deg ned slik at du kan måle puls og blodtrykk i hvile. Deretter måles puls og blodtrykk etter 0, 2,5 og 10 minutter stående. Hvis pulsen øker med over 30 slag (40 slag for tenåringer) og du får ortostatiske symptomer, kan det være et tegn på POTS. Dersom du har tilgang til en blodtrykks- og pulsmåler, kan du også gjøre denne testen hjemme. 

Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) ved Sunnaas sykehus har laget en liten informasjonsvideo om POTS, og du kan finne mye god informasjon om POTS på POTS UK sin nettside, som er kvalitetssikret av leger. Det finnes også en egen Facebook-gruppe i Norge, POTS/Dysautonomi - Norge, hvor du kan søke råd hos andre pasienter.

Pustevansker

Pustevansker ved long covid er ikke uvanlig og manifesterer seg ofte som tung pust, åndenød, kortpustethet, tetthet i brystet, hoste og tretthet. Kortpustethet eller tungpustethet kan også oppstå i forbindelse med andre symptomer som svimmelhet, brystsmerter og vansker med å ha kroppen i oppreist stilling (ortostatisk intoleranse), for eksempel ved POTS. Kortpustethet ved long covid kan komme og gå og noen ganger forverres av lett anstrengelse, som å gå i trapper, gå og snakke samtidig, eller når du kler på eller av deg. 

For en liten andel av long covid-syke skyldes kortpustethet endringer i lungene som er synlige på røntgenbilder, som blodpropper eller vevsforandringer som har oppstått etter lungebetennelse i den akutte fasen av COVID-19. For de fleste finner man ikke noe unormalt på vanlige røntgenbilder eller prøver, men pasienten kan likevel ha uttalte pusteproblemer. Det kan være nødvendig å bruke spesielle metoder for å oppdage uregelmessigheter i pustemønster og svak respirasjonsmuskulatur.

Selv de som har hatt et mildt akutt forløp av covid-19 kan ha redusert evne til å ta opp oksygen under anstrengelse lenge etter infeksjonen. En seks minutters gangtest av for eksempel hos fysioterapeut kan hos noen vise at lungenes evne til å forsyne blodet med oksygen er redusert ved lett til moderat anstrengelse, men normal i hvile.

For å lindre kortpustethet og korrigere feil pustemønster, kan dype pusteøvelser i forskjellige posisjoner hjelpe. Andre øvelser for å styrke luftveismuskulaturen og oksygenopptaket kan også prøves, gjerne ved hjelp av fysioterapeut.

På Helsenorge.no ligger det en lenke til en video med pusteøvelser som du kan fortelle fysioterapeuten din om.

Søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser er vanlige ved long covid. Noen synes det er vanskelig å sove, mens andre beskriver at de sover mer enn vanlig. Mareritt og nattesvette kan også forekomme oftere enn normalt. 

Vanskeligheter med å sovne eller sove en hel natt kan også skyldes andre symptomer som smerte, depresjon og angst eller høy hvilepuls. Når disse symptomene behandles, vil det også kunne bedre søvnkvaliteten. 

Søvn er sentralt for kroppens helbredende evne. Derfor er det viktig å lage gode rutiner med faste leggetider for å forbedre søvnen. Med mindre du er for syk, bør sengen være et sted som primært er forbeholdt søvn, og du bør unngå å bli liggende i sengen utover morgenen og på dagtid.   

Hvis mulig bør du hvile maksimalt 20 minutter av gangen og unngå dyp søvn på dagtid for å forbedre nattesøvnen. Mental overbelastning forårsaker ofte søvnvansker, og du kan forbedre nattesøvnen ved å unngå blått lys om kvelden og slappe av før du legger deg.

Feber

Feber defineres ofte som en kroppstemperatur over 37,5 °C om morgenen eller en ettermiddagstemperatur over 37,8 °C. Huden kan imidlertid føles varm, og ubehag kan oppstå selv ved litt forhøyet kroppstemperatur (over 37 °C). En person som har 36,5 °C som normal temperatur, kan føle feber når temperaturen stiger til 37,5 °C.

Feber er en tilstand som kan oppstå ved akutt virus- eller bakterieinfeksjon eller i forbindelse med en betennelsestilstand i kroppen når immunforsvaret aktiveres. Forstyrrelser i det autonome nervesystemet kan også påvirke reguleringen av kroppstemperaturen. En person med feber føler ofte frysninger og kroppen svetter som en måte å senke temperaturen på.

Smerter

Mange long covid pasienter rapporterer om nyoppståtte smerter. De vanligste smertetilstandene er hodepine, muskelsmerter, leddsmerter, nervesmerter og brystsmerter.

Ny alvorlig hodepine kan ligne på migrene og oppstår ofte etter mental eller fysisk aktivitet. Det kan også oppstå umiddelbart når du våkner om morgenen. Synsforstyrrelser rammer noen og kan skyldes endringer i synsskarphet og øyemotorikk, noe som også kan føre til hodepine. En optiker kan tilpasse briller og andre optiske hjelpemidler.

Muskel- og/eller leddsmerter kan oppstå i ulike deler av kroppen og kan komme og gå. Mange beskriver en stikkende smerte, som "tusen nåler" under huden. Noen beskriver pulserende, utstrålende, skjærende eller brennende smerter i hode, armer eller ben. Denne beskrivelsen av smerte er vanlig ved smerter som oppstår i forbindelse med nerveaffeksjon (påvirkning) av noe slag, men årsaken til smerte ved long covid er ennå ikke klarlagt.

Nyoppståtte brystsmerter kan oppleves som et trykk over brystet eller som en venstresidig brystsmerte som ligner angina. Et slikt symptom bør undersøkes grundig før behandling og rehabilitering da det kan tyde på skade på hjerte eller lunger som følge av covid-19. Brystsmerter kan også være knyttet til POTS.

Medisiner mot smerter ved long covid kan være effektive og bør diskuteres med leger som har erfaring med den spesifikke smertetilstanden.

Tap av smak og lukt

Noen personer med long covid opplever redusert evne til å sanse lukt og/eller smak, eller en endret luktopplevelse. For eksempel kan helt fersk mat lukte forfall. Tilbakevendende fantomlukt eller lukthallusinasjoner forekommer også. Dette betyr at personen sanser lukter som ikke har noen kilde i omgivelsene, for eksempel opplevelsen av for eksempel sigarett eller brannrøyk til tross for fravær av tobakk eller ild i nærheten.

Lukttrening kan hjelpe når evnen til å lukte og smake er svekket. Les mer om hva endringer i luktesansen kan skyldes og hvordan du kan luktetrene her

Her kan du også lese et intervju med lukte- og smaksspesialist Preet Bano Singh ved Universitetet i Oslo.
 

Gastrointestinale lidelser (mage- og tarmproblemer)

Long covid kan føre til gastrointestinale problemer (mage- og tarmproblemer) som kvalme, diaré, forstoppelse, oppkast og vektendringer. Symptomene kan være knyttet til andre long covid-relaterte tilstander, for eksempel POTS. Personer med dysautonomi kan oppleve blodtrykksfall og svimmelhet i forbindelse med måltider. Mindre og hyppigere måltider kan hjelpe mot symptomene. Noen mennesker med long covid opplever ny intoleranse eller allergi mot visse matvarer, stoffer eller dufter. For noen kan det hjelpe å prøve ut histaminfattig mat. I tillegg kan man snakke med fastlegen om utprøving av antihistaminer. 

Vektøkning eller vekttap kan oppstå av en rekke årsaker, inkludert ny intoleranse mot visse matvarer, redusert eller forvrengt lukt og smak, og nedsatt fysisk funksjon. Hormonelle og metabolske årsaker kan også påvirke vekten i long covid.


Her er noen tips til videre lesning om årsaksmekanismer:

Dette skjer i kroppen ved long covid, ifølge ny oppsummering av forskning  ​​

NHI: Det letes etter årsaker til long covid

Guest article: Ph.D. Akiko Iwasaki | BMG Long COVID Initiative

Long COVID: major findings, mechanisms and recommendations | Nature Reviews Microbiology 

The long-term health outcomes, pathophysiological mechanisms and multidisciplinary management of long COVID | Signal Transduction and Targeted Therapy