Trygg rehabilitering
Det finnes ingen rask kur for de som lider av seneffekter etter COVID19. I de fleste sykdomstilfeller går plagene over av seg selv, selv om det kan ta uker, måneder og i noen tilfeller år. Men for de som ikke blir friskere av seg selv etter kort tid vil rehabilitering være aktuelt, for å lindre symptomer og se om det er mulig å påskynde tilfriskning. Et av de viktigste tiltakene for de fleste med Long Covid er å lære seg aktivitetsavpassing og energiøkonomisering, for å porsjonere kreftene bedre og å lære seg å lytte til kroppen.
Du kan lære mer om aktivitetsavpassingsmetoden som kalles Pacing hos Long Covid Physio.
Men det er også noen rehabiliteringsfeller man må være klar over for å unngå forverring av sykdommen. Her har vi laget en liste over symptomer man må ta hensyn til i forbindelse med rehabilitering av Long Covid.
1 - Har du PEM/PESE?
Det første du må gjøre er å prøve å finne ut om du har PEM (Post Exertional Malaise)/PESE (Post Exertional Symptom Exacerbation). PEM og PESE er det samme symptomet, men ulike navn blir brukt av ulike fagfolk. Kort fortalt betyr det at hvis du passerer en viss personlig tålegrense for anstrengelser så får du unormalt stor straff i etterkant, og straffen kan ofte komme opp til 12-48 timer etter selve aktiviteten. Denne tidsforskyvningen fra aktivitet til symptom gjør det ekstra utfordrende å finne ut hvor de personlige grensene går. PEM/PESE kan oppstå både etter fysiske, mentale og emosjonelle anstrengelser. Med tanke på rehabilitering må de med PEM/PESE være ekstremt forsiktige med treningsterapi, da mange har rapportert å bli sykere av treningsbasert rehabilitering, fordi de veldig sjeldent tar hensyn til den forsinkede symptomforverringen.
Du kan lese mer om PEM/PESE på Long Covid Physio sine nettsider.
2 - Har du POTS eller annen dysautonomi?
Deretter kan det være lurt å sjekke hvor mye sirkulasjonen din er påvirket, og om du har ortostatiske intoleranseproblemer som f.eks. POTS. Den vanligste måten å merke det på er at man blir unormalt svimmel av å sette seg opp fra liggende posisjon, eller å reise seg opp fra sittende. Ved bruk av pulsklokke e.l. kan det også observeres at pulsen går unormalt mye opp ved slike endringer i positur. Ved POTS kan det være kontraproduktivt med treningsterapi, men det er ikke like konsekvent som hos PEM/PESE. Noen med ortostatiske intoleranser kan ha god effekt av trening, mens andre kan få forverret symptomtrykk. Nøye monitorering og individuell tilpasning av rehabiliteringen er essensielt for å unngå forverring hos disse pasientene.
Du kan lese mer om POTS og andre problemer med dysautonomi på Long Covid Physio sine nettsider.
3 - Har du andre symptomer som kan påvirke hvilke rehabiliteringstilbud som kan hjelpe?
På generelt grunnlag er det viktig at legen din tar alle dine symptomer på alvor og sjekker dem nøye. Siden det ikke finnes en one-size-fits-all innen rehabilitering av Long Covid så må det individuelt tilpasses til hver enkelt pasient ut fra deres personlige symptombilde. Har du utfordringer med lukt/smak må du jobbe med akkurat det problemet, har du kognitive utfordringer kan det kanskje trenes opp, og hvis du har lunge- eller hjerteproblematikk kan det hende du må til LHL-klinikken for å få hjelp.
Du kan lese mer om rehabilitering av lukt/smak, hjernetåke, og mye mer på ressurssidene til Long Covid Physio.
Til de som savner informasjon på norsk, så er det dessverre internasjonalt at kunnskap spres først. Så får vi håpe at norske helsenettsider følger etter med oppdatert rehabiliteringsinformasjon om ikke så altfor lenge.
Andre ressurser som kan hjelp til med rehabiliteringsplanlegging
World Physiotherapy hadde på World PT Day 2021 noen fantastiske informasjonsplakater som vi deler et par av her. For å se alle, besøk denne lenken.
For de som mistenker eller har fått andre diagnoser, f.eks. ME eller Fibromyalgi, kan det være lurt å se til de spesifikke pasientforeningene og hva de sier om rehabilitering, behandling og symptomlindring.
Norges Myalgisk Encefalopati Forening
Norges Fibromyalgi Forbund