En nypublisert, norsk studie kaster et interessant lys over de langvarige effektene av covid-19, og viser en bekymringsfull sammenheng mellom viruset og vedvarende hukommelsesproblemer.

En viktig norsk studie ble i dag publisert i det prestisjetunge tidsskriftet New England Journal of Medicine. Studien bekrefter med stor sikkerhet det mye allerede har tydet på; nemlig at det finnes en sterk sammenheng mellom hukommelsesproblemer og gjennomgått covid-19. Dette gjelder også mennesker som har hatt det helsemyndighetene klassifiserer som milde symptomer. Var du sengeliggende så kort som én dag i sykdomsforløpet, har du økt sannsynlighet for å slite med hukommelsesproblemer i etterkant.

Om Koronastudien
Koronastudien, ledet av infeksjonsmedisiner Arne Søraas, rullet i gang på imponerende kort tid etter at koronaviruset landet på norsk jord våren 2020. Slik fikk forskergruppen startet arbeidet, hvor de gikk i gang med å innhente data fra mer enn 190.000 personer, i tide til å kunne nå en stor gruppe mennesker som aldri hadde hatt korona. En slik luksus mangler forskere åpenbart i dag. Når en stor del av personene i studien etterhvert fikk covid-19, kunne forskerne følge med på endringer hos hver og en. Og resultatene var klare: Hverdagshukommelsen, etter å ha vært koronasyk for første gang, var blitt betydelig redusert. 

Viktige funn
Funnene er betydningsfulle for pasientgruppen vår på flere måter.

For det første gir studien en bekreftelse på at de kognitive utfordringene long covid-syke opplever, er reelle. Dette alene kan være kritisk for livskvaliteten - det bidrar til at du føler deg trodd og forstått.

En klarere forståelse av sammenhengen mellom covid-19 og hukommelsesproblemer legger også til rette for å forske på årsaker og mulige behandlinger med større treffsikkerhet.

Livet med “hjernetåke”
Hukommelsesvansker, på folkemunne ofte kalt "hjernetåke", er en type kognitiv dysfunksjon. Andre problemer med tenkning og problemløsing som koronaviruset ser ut til å kunne gi, er blant annet: lesevansker, skrivevansker, tale-og kommunikasjonsvansker, mental trøttbarhet, nedsatt mental hastighet, og redusert evne til å planlegge og organisere. 

Til sammen kan dette endre hverdagslivet på måter som er vanskelig å begripe før du er rammet selv.

Mange pasienter møter manglende forståelse i helsevesenet, hvor symptomer noen ganger feilaktig tilskrives utmattelse eller psykiske vansker fra nedstengingen. Det finnes med andre ord et klart behov for mer kunnskap og oppmerksomhet. 

Misforståelser og manglende anerkjennelse kan gjøre situasjonen enda vanskeligere:
Du kan for eksempel streve med å finne ord for å forklare til andre hva du opplever og trenger.
Du kan ha tanker som svømmer i sirup, som gjør at du alltid føler deg fem steg bak de andre.
Du kan ha vansker med å regulere følelser og impulser.

Hjernetåke kan gjøre deg ensom og isolert, da symptomene i seg selv gjør det vanskeligere å forklare situasjonen din til omverdenen. I verste fall kan du bli tolket som lat, selvopptatt eller umoden, heller enn å bli møtt med det du fremfor alt trenger: å bli sett og møtt med støtte og omtanke. 

Vi er med andre ord svært takknemlige for stadig økende kunnskap om dette temaet!

Flere spennende funn
I forrige uke kunne vi lese om et annet spennende funn relatert til hjernetåke, nemlig en irsk studie som fant forstyrrelser i blod-hjerne-barrieren hos long covid-syke med hjernetåke. Det er håp i de stadige skrittene i retning av bedre forståelse og innsikt.

Ikke minst bekrefter de siste funnene fra Koronastudien noe vi i Covidforeningen lenge har fått høre fra pasientene - nemlig at kognitive vansker ofte er det aller seigeste og mest langvarige symptomet. Noen blir dessverre bare verre med tiden.

Vi behøver mer forskning!
Takk til norske forskere som leverer verdifull kunnskap av høy standard. Vi håper politikere og myndigheter kjenner sin besøkelsestid, og sørger for intensiv satsing på denne viktige kunnskapsbyggingen. Pasientene kan ikke vente lenger!

Les mer om studien i media:
- Forskning.no
- Aftenposten.no

Du kan lese hele den vitenskapelige publikasjonen her.