Artikkel: "Key Pathophysiological Role of Skeletal Muscle Disturbance in Post COVID and Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS): Accumulated Evidence" av Prof. Carmen Scheibenbogen og prof. Klaus J. Wirth, publisert i desember 2024 i Journal of Cachexia, Sarcopenia and Muscle
 

Med utgangspunkt i Gez Medinger sin Youtube video hvor han, basert på prof Scheibenbogens og prof. Wirths siste artikkel, beskriver hvordan mitokondrier fungerer og hvorfor deres funksjonssvikt kan være nøkkelen til å forstå Long COVID og ME/CFS, følger her et forenklet sammendrag:

Bakgrunn

Celler i kroppen som har cellekjerne, inneholder hundrevis av små ovale mitokondrier: små kraftverk som ved hjelp av oksygen omdanner næringsstoffer om til energi (ATP). Mitokondriell dysfunksjon har lenge vært antatt å forårsake anstrengelsesutløst symptomforverring – PEM - hos ME/CFS pasienter. Nyere EMG (undersøkelser av elektrisk aktivitet i cellene) - og biopsistudier gir nå sterke bevis for mitokondriell dysfunksjon i skjelettmuskulaturen som årsak til PEM hos ME/CFS og long covid pasienter. Funnene inkluderer muskelfiber-atrofi, tegn på nekrose (celledød) og regenerering (nydannelse av celler), immunrespons med moderat infiltrasjon av hvite blodlegemer, tap av kapillærer (de minste blodårene) i vevet mellom cellene og forandringer i endotelet (cellene i blodåreveggen).

Symptombilde

Treningstesting av long covid pasienter med PEM viser redusert oksygenopptak, begrenset treningskapasitet, raskere utmattelse og metabolske endringer som indikerer anaerob metabolisme og mitokondriell dysfunksjon som oppstår tidlig i treningen.

Utløsende sykdomsmekanisme

Basert på studier som dokumenterer muskelskade relatert til trening, kunnskap om utilstrekkelig blodtilførsel til cellene samt funn av økt natriumnivå i skjelettmuskulaturen, har nå forskerne grunn til å tro at redusert oksygentilførsel fører til endret balanse i utvekslingen av protoner og ioner (natrium og kalsium) i muskelcellene, og at påfølgende kalsiumoverbelastning i vevet kan forklare PEM ved ME/CFS og long covid. 

● Hypoperfusjon (mangel på oksygen til cellen) under trening forårsaker anaerob metabolisme som øker protonproduksjonen i cellen

● Protonene utstøtes så via Natrium-Proton utvekslingsmekanismen (NHE) og fører til økning av natrium 

● Natrium-kalsiumveksleren (NCX) går over til omvendt transportmodus ved å importere kalsium i stedet for å eksportere det

● Den påfølgende kalsiumoverbelastningen kan føre til en rekke alvorlige konsekvenser, inkludert aktivering av destruktive enzymer, mitokondriell dysfunksjon, celledød, muskelspasmer, betennelsesreaksjoner, samt kardiovaskulære og nevrologiske problemer. 

Figur 1 (fra artikkel: "Key Pathophysiological Role of Skeletal Muscle Disturbance in Post COVID and Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS): Accumulated Evidence" av Prof. Carmen Scheibenbogen og prof. Klaus J. Wirth )

Kronisk sykdomsmekanisme

Når mitokondriell dysfunksjon i skjelettmuskulaturen er fullt utviklet, kan den være selvopprettholdende. Tegn på regenererende muskelfibre i skjelettmuskelbiopsien parallelt med tegn på nylige nekroser (celledød) og noen nekroser til stede i biopsien allerede før treningstesting, tyder sterkt på at gjentatte skadelige hendelser har funnet sted. En slik repeterende natur av skaden kan forklares ved at økt intracellulært natrium i muskelcellene er eller raskt nærmer seg terskelen for reversmodus til NCX, slik at ellers ikke-skadelig trening forårsaker skjelettmuskulatur og mitokondriell skade. Gjennom denne sterke tendensen til å utvikle PEM ved mindre anstrengelse og den repeterende skaden ved små anstrengelser (lav PEM-terskel), kan sykdommen opprettholde seg selv, bli uavhengig av de opprinnelige triggerne og kronisk.

Et ennå uløst spørsmål er hvorfor bare en undergruppe av long covid pasienter med utmattelse utvikler mer alvorlig og lengre varig PEM. Mens pasienter som ikke oppfyller ME/CFS-kriteriene kan bli bedre i løpet av 1–2 år, vedvarer symptomene eller til og med forverres hos de som har utviklet PEM. Det er bevis for forskjeller i vaskulære sykdomsmekanismer, symptomer, funn og deres korrelasjoner mellom pasienter med og uten PEM som tyder på at en overgang finner sted. Risikofaktorer for utvikling av ME/CFS er autoantistoffer, kollagensykdommer som Ehlers-Danlos og leddhypermobilitet samt gener som regulerer mitokondriell, vaskulær og muskelfunksjon. Mastcellehyperaktivitet og dysfunksjon av ionekanalen TRPM3 kan også være risikofaktorer.  

Figur 2 (fra artikkel: "Key Pathophysiological Role of Skeletal Muscle Disturbance in Post COVID and Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS): Accumulated Evidence" av Prof. Carmen Scheibenbogen og prof. Klaus J. Wirth)

Konklusjon og behandlingsstrategier

Til sammen har nyere studier som undersøker skjelettmuskelpatologi ført til en enorm fremgang i forståelsen av patofysiologien til ME/CFS og long covid med utmattelse og PEM. Skjelettmuskel- og mitokondrieskade er endelig bevist og kan forklare anstrengelsesintoleranse og PEM. Siden sykdommen er selvopprettholdende på dette stadiet, vil behandling av den opprinnelige triggeren, f.eks. et vedvarende virus eller vaskulær betennelse, sannsynligvis ikke føre til en terapeutisk suksess. Men kunnskapsoppsummeringen gir en indikasjon på at det er en god mulighet for at det kan utvikles nye og effektive medikamenter for denne ødeleggende sykdommen.