1. Hva vil ditt parti gjøre for å sikre at omfanget av long covid i Norge blir kartlagt?
Svar:
En av utfordringene i dag er at mennesker som har fått helseutfordringer etter å ha hatt covid gis flere ulike diagnoser. Det kan gjøre det vanskelig å få oversikt over omfanget av mennesker som er berørt her. Det kan derfor være behov for å be helsemyndighetene om en enhetlig oversikt over mulig forekomst. Men aller viktigst er det å sørge for at helsepersonell har kunnskap om denne og tilsvarende tilstander, slik at pasienter kan bli sett og få god oppfølging.
2. Hva vil ditt parti gjøre for at kommunal helse- og sosialomsorg skal få økt kunnskap om long covid?
Svar:
Det må kunne tilbys videre- og etterutdanning eller kursing i større grad overfor helsepersonell, slik at man får mulighet til å oppdatere kunnskapen sin etter endt utdanning. Det er også viktig å sørge for at dette tilbudet er jevnt fordelt over hele landet. Hvis det over perioder skulle være større økning innenfor enkelte sykdommer, slik som kan være sannsynlighet for ved og etter en pandemi, er det viktig at helsemyndighetene kan gi målrettet informasjon til helsepersonell om nye utfordringer helsevesenet vil stå overfor i tiden fremover og hva slags sykdomsproblematikk de kan risikere å møte blant flere pasienter enn tidligere. Seinfølger etter covid-19 som long covid inngår dessuten i en lang rekke kroniske og “usynlige” lidelser som tradisjonelt sett har vært underprioritert og ikke særlig godt forstått i helsetjenesten. Det kan derfor være tungt å være pasient i denne gruppen, og MDG vil jobbe for at slike sykdommer blir synligere i fremtidens helsetjeneste.
3. Hva vil ditt parti gjøre for å sikre at barn med long covid får nødvendig behandling og rehabilitering, samt utdannelsen de har krav på?
Svar:
Å havne i en livssituasjon der man må håndtere plutselig og tung sykdom som kan være invalidiserende er utrolig tungt for den det gjelder. Særlig tungt blir det når det går utover barn, der ofte hele familier rammes og får hverdagen snudd på hodet. En av de aller viktigste oppgavene til helsetjenesten må være å ta vare på både barn og familie som havner i disse vanskelige situasjonene. Det betyr blant annet at det må være nok kapasitet hos rehabiliteringsinstitusjoner, og kunnskapen om utfordringene pasientene går gjennom må styrkes hos helsepersonell både i primær- og spesialisthelsetjenesten for å sikre at de blir møtt med god behandling både i førstelinjen men også i videre behandling om det trengs. Skoler må kunne ha større fleksibilitet for undervisning, lærere med mer kunnskap om hvordan man kan tilby tilrettelagt undervisning og ikke minst kunne tilby tettere oppfølging i samråd med helsevesenet overfor barn som f.eks er hjemmeværende over lengre perioder.
4. Hvordan stiller ditt parti seg til å øremerke midler til forskning på long covid i Norge?
Svar: Positiv
Vi ønsker generelt mer penger til forskningssektoren i Norge og til forskning på helse, og har bevilget mer penger til dette i våre alternative budsjetter i flere år. I Norge deles forskningsmidler ut gjennom konkurransebaserte utlysninger eller som grunnfinansiering til universitets- og høyskolesektoren. Vi har ingen tradisjon for å holde av andeler av pengene til forskning til enkelte diagnoser. Det har derimot vært gjennomført noen litt mer generelle utlysninger, og i fremtiden kan det nok bli aktuelt med utlysninger på områder innen rehabilitering, levde liv med kroniske lidelser og basalfaglig forskning på fysiologi og virologi.
5. Hva vil ditt parti gjøre for å få flere med senfølger tilbake i jobb?
Svar:
Det er en stor ulempe for samfunnet at noen blir stående lenge utenfor arbeidslivet, men særlig rammer dette den det gjelder. Det kan gå utover både selvfølelse og psykisk helse. Derfor må arbeidsgivere kunne tilrettelegge mer, og myndighetene må sikre flere rettigheter for arbeidsgivere som kan trenge fleksibilitet og tilrettelegging på jobben. NAV må også innrettes for å kunne gjøre det enklere for folk å gradert kunne gå tilbake i jobb, uten å oppleve en belastning som kan gjøre at man blir satt tilbake ved forsøk på å komme tilbake i jobb. Borgere må sikres stønader som gjør at det gis en trygghet der man ikke føler at man presses tilbake i jobb for tidlig, men at man ikke får økonomiske bekymringer på toppen av helsesituasjonen sin. Vi vet at en presset økonomi ved dårlig helse fort kan gjøre at helsesituasjonen også forverrer seg.
6. Hvordan stiller ditt parti seg til anbefalingen om å opprette et nasjonalt kompetansesenter med fokus på forskning og undervisning om senfølger?
Svar: Positiv
Svar: Vi har ikke tatt stilling til om man konkret skal ha et nasjonalt kompetansenter for denne sykdommen, eller om f.eks økt kompetanse og forskning bør inngå under dagens systemer eller andre kompetansesentre. Det er heller ikke gitt at et eget kompetansesenter gir mer tilbake for pengene enn ved å f.eks direkte investere penger i forskning hos allerede eksisterende aktører. Vi kan være åpne for en slik løsning, men mener det er en del usikkerhetsmomenter her som gjør at vi ikke kan gi et enten-eller svar per nå, selv om vi kan være positive til dette om analyser skulle tyde på at dette er den beste løsningen.
7. Hvordan stiller ditt parti seg til anbefalingen om egen diagnosekode for senvirkninger for fastlegene?
Svar: Positiv
Svar: Vi har ikke tatt stilling til om man konkret skal ha et nasjonalt kompetansenter for denne sykdommen, eller om f.eks økt kompetanse og forskning bør inngå under dagens systemer eller andre kompetansesentre. Det er heller ikke gitt at et eget kompetansesenter gir mer tilbake for pengene enn ved å f.eks direkte investere penger i forskning hos allerede eksisterende aktører. Vi kan være åpne for en slik løsning, men mener det er en del usikkerhetsmomenter her som gjør at vi ikke kan gi et enten-eller svar per nå, selv om vi kan være positive til dette om analyser skulle tyde på at dette er den beste løsningen.