Norsk Covidforening har primo 2024 gjennomført en medlemsundersøkelse med mål om å kartlegge erfaringer og symptomer knyttet til senfølger av covid-19 blant våre medlemmer, også kalt long covid. Undersøkelsen har avdekket flere viktige temaer, og rapporten gir verdifull innsikt i erfaringene og utfordringene som våre medlemmer står overfor i kjølvannet av covid-19-pandemien. Undersøkelsen rettet seg mot både de som selv er rammet av senfølger og de som svarer på vegne av andre som pårørende for barn, voksne, eller eldre. 677 medlemmer har svart på undersøkelsen. 
 
Våre medlemmer er representert i alle fylker, men de fleste bor i urbane områder, og Oslo har den største andelen respondenter. Majoriteten av respondentene har høyere utdanning, med en betydelig andel som har fullført 4 år eller mer på universitet eller høgskole (41.7%). Flertallet av respondentene tilhører aldersgruppene 30-70 år, hvorav 80.1% kvinner og 19.6% menn. Vaksinasjonsstatus viser at mange var vaksinert da de ble syke, men også at 1 av 4 var uvaksinerte. 
 
Symptomene rapportert av respondentene inkluderer blant annet utmattelse, kognitive problemer, hodepine, pustevansker, svimmelhet og rask puls. Mange opplever svingende helse, med både forbedringer og forverringer, samt varierende grad av symptomer. Over halvparten av respondentene opplever forverring av symptomene 24-72 timer etter fysisk eller mental aktivitet. Svært mange har betydelig lavere funksjonsevne enn før de ble syke, og 81.9% rapporterer at sykdommen har påvirket det sosiale livet i stor eller svært stor grad. Respondentene rapporterer også om en betydelig påvirkning i livskvalitet, arbeidsevne og dagligliv (84%). 

Hele 86.5% av respondentene svarer at de kjenner på utfordringer knyttet til bekymringer om fremtiden. Mange opplever også ensomhet (62%) og skam over å være syk (66.8%).
 
To perioder skiller seg klart ut når det gjelder tidspunkt for smitte: mars 2020 (7.8%), samt januar til mars 2022 (32.9%). Svarene om tidspunkt for smitte viser en tydelig korrelasjon mellom smittevernstiltak og smitte som førte til senfølger. Det økte antallet smittede i starten av 2022 og det vedvarende antallet som fikk senvirkninger etter smitte fra april 2022 og utover, indikerer at selv om Omikron-varianten blir regnet for å være mindre aggressiv enn tidligere Sars-CoV-2 varianter, fører færre smitteverntiltak og dermed økt smitte i samfunnet til at mange fremdeles får senvirkninger etter covid-19. 
 
Majoriteten av respondentene, 638 av 677, rapporterte at de ikke ble innlagt på sykehus under akuttfasen av Covid-19. Dette indikerer at de fleste som har fått senvirkninger etter Covid-19, hadde mildere symptomer. 
 
De fleste respondentene, 549 av 677 (81.1%), var fullt yrkesaktive/heltidsstudenter da de ble syke. Dette indikerer at sykdommen har påvirket arbeidsevnen til de som er syke, og dermed en betydelig del av arbeidsstyrken. Etter å ha blitt syk med senfølger etter covid-19 svarer kun 12.9% at de er fullt yrkesaktive, mens 48.7% er helt utenfor arbeidslivet. Det er høy representasjon av respondenter fra yrker innen helse- og omsorgssektoren. 
 
Flertallet har vært i kontakt med fastlege og spesialisthelsetjenesten. Tilfredsheten med helsevesenet varierer, og mange uttrykker misnøye med kompetansen om senfølger. 
Undersøkelsen indikerer også et behov for bedre opplæring av helsepersonell om senfølger etter covid-19.

Rehabilitering og kommunale tilbud har vært benyttet, med varierende grad av tilfredshet. Egenfinansiert helsehjelp er også vanlig. Undersøkelsen viser at for de aller fleste så hadde rehabilitering (døgn/dagopphold), kommunale tilbud, og mestringskurs, ingen effekt for deres evne til å komme tilbake til jobb eller utdanning. 
 
Avslutningsvis uttrykker deltagerne takknemlighet for støtten fra Norsk Covidforening, noe som gir Foreningen motivasjon til å fortsatt arbeide med å øke kunnskap og kompetanse for bedre forståelse av senfølger, samt påvirke helsepolitikken for bedre støtte for de som er rammet av senfølger etter covid-19. Det er et klart behov for mer forskning og bedre forståelse og behandling av senfølger etter Covid-19. 

Rapporten viser utvalgte grafer og tabeller for å underbygge tallgrunnlagene.
Fullstendig tallgrunnlag finnes i appendix som tabeller.

Rapport og appendix finner du på vår nettside som pdf:
https://covidforeningen.no/rapport2024.pdf
https://covidforeningen.no/appendix2024.pdf​ 

Og som egne nettsider:
https://covidforeningen.no/rapport2024/
https://covidforeningen.no/appendix2024/