Jeg savner en arbeidsplass å høre til og å skravle med gode kollegaer.
Jeg savner å gjøre det jeg føler for uten å planlegge det i flere dager.
Jeg savner en herlig fjelltur!
Jeg savner at fastleger har kunnskap om covid og kan anbefale relevante tiltak.
Jeg savner å dra på byferie og utforsker nye plasser uten å måtte hvile på hotell.
Jeg savner medisinsk veiledning og behandlinger!
Jeg savner kollegaene mine.
Jeg savner at kroppen jobber med og ikke mot meg.
Jeg savner å være med venner, familie og kollegaer.
Jeg savner å lage middager og bake.
Jeg savner spontanitæt.
Jeg savner at de finner en behandling som gjør alle med LC friske.
Jeg savner at det blir fastslått at long covid er en somatisk/nevrologisk tilstand og at kunnskapen blir spredd ut til helsepersonell og befolkningen forøvrig
Jeg savner et sosialt og aktivt liv!
Jeg savner å gå på cafe med venninner!
Jeg savner bedre råd fra fastlegen min enn bare å bli fortalt at jeg må smøre meg med tålmodighet.
Jeg savner å lage måltider som ikke innebærer brødskiver, Fjordland og mikrobølgeovn.
Jeg savner å trene.
Jeg savner vennene mine.
Jeg savner å være sosial.
Jeg savner meg selv.
Jeg savner å være med familien min på sosiale aktiviteter.
Jeg savner å ha overskudd til fest og morro
Jeg savner hverdagene som de var.
Jeg savner å kunne si et klart og tydelig JA til avtaler og ikke kun «med forbehold», fordi formen er så uforutsigbar.
Jeg savner å spille fele
Jeg savner å reise
Jeg savner å lese en god bok
Jeg savner frihet å styre hverdagen min selv.
Jeg savner å delta på noe som restaurantbesøk, kino, vinkveld, foredrag etc.
Jeg savner å gå på fjellet.
Jeg savner jobben min!
Jeg savner å kunne være spontan
Jeg savner å jobbe, å ha kolleger, samt å orke å gjøre aktiviteter med ungene mine.
Jeg savner sosiale kvelder med venner.
Jeg savner dagligdagse ting som å handle mat!
Jeg savner å ha overskudd.
Jeg savner å gå fjellturer.
Jeg savner å lese, og snakke med mine kjære.
Jeg savner mitt kvikke hode
Jeg savner livet mitt, og tenker at om formen hadde vært bedre så hadde jeg hatt større sjanse for å finne meg en kjæreste.
Jeg savner hobbyene mine, strikke og sy!
Jeg savner å gå fjellturer på hytta!
Jeg savner å kunne gå på egne føtter.
Jeg savner at barna mine ikke må ta hensyn til meg hvis de har med venner hjem.
Jeg savner å kunne bruke energi, ikke spare energi!
Jeg savner den jeg var før.
Jeg savner hjernen min, evnen til å lese lange tekster og produsere tekst selv, og min fulle kognitive funksjon i hverdagen.
Jeg savner tiden hvor jeg følte meg frisk og opplagt, og hvor søvn faktisk hjalp til med å lade batteriene mine.
Jeg savner å kunne ha en dag uten migrene.
Jeg savner å leve et liv uten forberedelser.
Jeg savner å kunne disponere tida mi sjøl - nå går all kapasitet og tid til sykdom og forsøk på å bli bedre.
Jeg savner å gjøre husarbeid!
Jeg savner å gå fort
Jeg savner å trene!
Jeg savner å gå i matbutikken.
Jeg savner å gjøre gøye ting sammen med barna mine.
Jeg savner å leve, ikke bare overleve.
Jeg savner å være en del av samfunnet, å kunne bidra med mitt.
Jeg savner å kunne gå tur med hunden min.
Jeg savner å ha energi til å leve, ikke bare overleve.
Jeg savner å ikke ha vondt.
Jeg savner den jeg var!
Jeg savner livet mitt.
Jeg savner å klare å være med barna mine!
Jeg savner å kunne dra på stranden en solskinnsdag.
Jeg savner å gå på ski!
Jeg savner å kunne leve et normalt liv
Jeg savner å kunne være sammen med folk!
Jeg savner meg selv
Jeg savner sosiale kvelder med venner!
Jeg savner å kunne lese en hel tekst uten å anstrenge meg
Jeg savner livet mitt, konsertene jeg gikk på og laget - og venner jeg bare møtte på konserter.
Jeg savner den jeg var før jeg ble syk!
Jeg savner å reise på besøk til foreldrene mine som bor langt herfra.
Jeg savner elevene mine.
Jeg savner å gjøre akkurat det jeg vil.
Jeg savner helsen min
Jeg savner å kunne være spontan uten konsekvenser.
Jeg savner mine gode kolleger, og å kunne gå på jobb.
Jeg savner å være til nytte!
Jeg savner å gå på tur i skogen med de tre barna mine.
Jeg savner å leke med barna mine.
Jeg savner å ha energi til å kunne rydde leiligheten min.
Jeg savner å handle på butikken og ikke kun være avhengig av Oda.
Å leve i troen om at veldferdsstaten, regjering og helsevesenet tar meg og sykdommen min på allvor.
Jeg savner å orke mer enn bare jobben min.
Jeg savner å ha energi til å trene, være sosial og fungere i jobben min.
Jeg savner å kunne sitte i sofaen og se på TV.
Jeg savner å reise på storbyferie.
Jeg savner å trene og løpe!
Jeg savner å ta del i ungenes liv!
Jeg savner å gå på ski
Jeg savner å være sammen med venner, å klare å følge en samtale.
Jeg savner å kunne stå i dusjen.
Jeg savner å duge til noe
Jeg savner å kunne dra på tur med barna mine.
Jeg savner å leve eit normalt liv!
Jeg savner å kunne være spontan.
Jeg savner den jeg var.
Jeg savner å være sosial og være aktiv!
Jeg savner den jeg var for 4 år siden.
Jeg savner å være en frisk mamma for barna mine.
Jeg savner å jobben og å ha overskudd.
Jeg savner å kunne gjøre det jeg har lyst til
Jeg savner å være med familie og venner.
Jeg savner å være en bidragsyter.
Jeg savner kollegaer og jobben!
Jeg savner livet mitt!
Jeg savner å kunne tenke, lære og huske!
Jeg savner å kunne jobbe for å ha nok inntekt til å ikke tømme sparekontoene.
Jeg savner å kunne delta på alt som er morsomt mer enn en kort stund av gangen!
Jeg savner å kose meg med et strikketøy
Jeg savner å gå I fjell.
Jeg savner å kunne ta én dag av gangen, og ikke måtte planlegge hver minste lille aktivitet for å unngå kollaps.
Jeg savner å være sammen med mine venner.
Jeg savner kunnskap om sykdommen og hjelp for å bli frisk.
Jeg savner vennene mine!
Jeg savner å kunne kjøre bil selv.
Jeg savner å gå tur i skogen.
Jeg savner å kunne lese og skrive ordentlig.
Jeg savner å gå på kino, konsert, teater, kafe, pub, restaurant mm.
Jeg savner å være lærer.
Jeg savner å se mitt barn, som lider av long covid, leve tenårene sine, alle aktivitetene jeg tidligere hadde mislikt tanken på.
Jeg savner livet mitt, slik det pleide å være!
Jeg savner å sitte så lenge jeg vil.
Jeg savner et pakkeforløp med tverrfaglig utredning og behandling på lik linje med de ulike kreftbehandlingene for LC.
Jeg savner å kjøre bil, da bilkjøring ikke lenger er forsvarlig med tanke på mangel av fokus og konsentrasjon.
Jeg savner å reise.
Jeg savner å gå på fjellet
Jeg savner å leke med niesen min.
Jeg savner i grunn hele livet mitt.
Jeg savner å bli tatt på alvor av myndighetene!
Jeg savner biomarkører og medisiner!
Jeg savner å ha energi til å leve et vanlig liv.
Jeg savner å kunne være mer i aktivitet med barna mine.
Jeg savner å kunne gå utenfor huset.
Jeg savner å gi av meg selv til andre.
Jeg savner den virkelige meg.
Jeg savner å gå en skitur.
Jeg savner å støvsuge (utrolig nok), da feiebrett ikke gjør den samme nytten.
Jeg savner å kunne være ute blant mennesker.
Jeg savner internasjonale symptomlister og LC-diagnosekoder!
Jeg savner å kunne lese en bok, og faktisk få med meg handlingen.
Jeg savner å lese bøker.
Jeg savner meg selv !
Jeg savner å ha overskudd til kjæresten min.
Savner å kunne sette meg i bilen og kjøre til hytta.
Jeg savner å kunne ha mulighet til å være spontan.
Jeg savner å jobbe i hagen!
Jeg savner å lese bok for barna mine!
Jeg savner å føle meg til nytte!
Jeg savner livet!
Jeg savner husvask uten pauser
Jeg savner å være sosial med venner og all form for fysisk aktivitet.
Jeg savner å sitte på kafe og lese bok.
Jeg savner å møte venner.
Jeg savner å dra på konsert og danse bekymringsløst med venner!
Jeg savner å invitere venner!
Jeg savner at politisk nivå tar covid på alvor.
Jeg savner meg selv, livet mitt, tryggheten og friheten jeg hadde!
Jeg savner å kunne vaske hjemmet mitt uten kollaps!
Jeg savner den kognitive kapasiteten min.
Jeg savner å kunne være impulsiv!
Jeg savner å være sammen med barna mine!
Jeg savner følelsen av kunne klare meg selv og ikke være avhengig av foreldrene mine, selv om jeg setter umåtelig stor pris på all hjelp jeg får i hverdagen <3
Jeg savner å klare å hjelpe ungene uten å få hjernetåke og bli helt tom for energi.
Jeg savner å kunne høre på musikk, uten å bli sliten.
Jeg savner å være sosial
Jeg savner mest, å kunne være meg selv!
Jeg savner å leke med ungene!
Jeg savner å lese bøker, da hjernen min ikke lenger klarer å «lagre» det jeg leser.
Jeg savner å leke med barnebarna!
Jeg savner å være en god kjæreste!
Jeg savner å bli lyttet til og tatt på alvor av helsevesenet.
Jeg savner å kunne spontant danse når en bra sang spilles.
Jeg savner å være meg, sånn som jeg var før mars -21!
Eg saknar å kunne gå ein liten spasertur ute ein gong i mellom
Jeg savner bekreftelsene jeg fikk i møte med kunder og kollegaer på jobben.
Jeg savner å bare gjøre ting spontant uten å måtte tenke på å rasjonere kreftene mine.
Jeg savner å gå på jobb
Å leve et aktivt liv, sosialt liv
Jeg savner å være med ute med gode venner.
Jeg savner vanlige dager.
Jeg savner å være hele dager på skolen
Jeg savner å kunne delta i livet utenfor leiligheten min!
Jeg savner mine fritidsaktiviteter og meningsfulle dager.
Jeg savner å gå tur!
Jeg savner å gå i våt vårskog og høre det intense fyglekvitteret!
Jeg savner å gå på ski med barna mine!
Jeg savner å danse!
Jeg savner å kunne dra på restaurant med mannen min og spise god mat og drikke vin.
Jeg savner å se på serier og filmer, fordi jeg bruker så mye krefter på å få med meg handlingen at jeg blir helt tappet for energi.
Jeg savner å være med venner og familie uten om å bli dårligere etterpå.
Jeg savner å føle meg frisk.
Jeg savner å gå tur sammen med mannen min!
Jeg savner kroppen min som var sterk og tålte mye!
Jeg savner å kunne gjøre jobben min.
Jeg savner det sosiale livet mitt på jobben.
Savner meg selv!
Jeg savner friheten til å kunne bruke kroppen min som jeg ønsker.
Jeg savner å klare å være med barna mine en hel dag.
Jeg savner å være selvstendig og klare de hverdagslige gjøremålene selv!
Jeg savner å ha energi til å mestre hverdagslivet, kutte ut ting fordi jeg vil, ikke fordi jeg må/ikke klarer å gjøre.
Jeg savner å være en god kjæreste.
Jeg savner jobben min, og mine gode kollegaer.
Jeg savner å kunne studere, være med venner og familie, trene og gjøre det jeg har lyst til, og ikke være fanget i en kropp som ikke fungerer!
Jeg savner å kunne stille opp for familien min.
Jeg savner å være nyttig i familieliv og jobb.
Jeg savner den vanlige gode gamle hverdagen!
Jeg savner å kunne se på tv.
Jeg savner å trene og være i aktivitet!
Jeg savner å klar gå i en matbutikk!
Jeg savner å slippe å forklare at; nei, dessverre, det orker jeg ikke i dag (heller).
Jeg savner en behandling som virker.
Jeg savner å danse ballett
Jeg savner å treffe andre mennesker.
Jeg savner meg.
Jeg savner å være fysisk aktiv og gå lange turer i naturen
Jeg savner å møte mine venner regelmessig.
Jeg savner å være med familien på tur!
Jeg savner å kunne delta i familielivet slik jeg selv ønsker.
Jeg savner livet med hukommelse og livskvalitet
Savner god livskvalitet, energi til å gjøre hva jeg vil og et hode som fungerer.
Jeg savner jobben min.
Jeg savner å være en gøy kjærest
Jeg savner å kunne bruke energi uten å måtte tenke konsekvenser hele tiden.
Jeg savner å ikke tenke energiøkonomisering.
Jeg savner å lytte til musikk og gå på konserter, som var en stor del av mitt liv før jeg ble syk
Jeg savner samtaler.
Jeg savner den jeg var
Jeg savner å kunne besøke familie når jeg selv ønsker.
Jeg savner de gamle rutinene som jeg hadde i mitt «tidligere liv».
Jeg savner at min long covid-syke tenåring kan gå på skolen.
Jeg savner å lytte til musikk.
Jeg savner at kunnskap om LC blir en del av opplæringen av helsepersonell og NAV ansatte
Jeg savner å ha kapasitet til å være med familie og venner.
Jeg savner å bli tatt på alvor i helsevesenet med plager som hindrer all form for normal hverdag.
Savner livet mitt, før Long Covid!
Jeg savner å gå på pub!
Jeg savner livet mitt, kroppen min og hodet mitt.
Jeg savner å elske med mannen min!
Jeg savner å kunne løse de vanskelige sudokuoppgavene.
Jeg savner å bli hørt og bli tatt på alvor av helsevesenet og myndighetene.
Savner at myndighetene har system for oppfølgning av pasienter med Long Covid!
Jeg savner å ha noe å snakke om
Jeg savner å kunne dra på hyttetur med venner og familie.
Jeg savner å kunne være impulsiv.
Jeg savner og trene som før uten å bli fullstendig utmattet og sliten med verk i kroppen og dårlig humør.
Jeg savner lange skiturer.
Jeg savner hukommelsen min.
Jeg savner å lese bøker
Jeg savner å lytte til musikk